– Bergen klimamodell er blant de ledende i verden, sier professor John Walsh. Fra sitt senter ved Alaska University i Fairbanks har han sammenlignet et tjuetalls klimamodeller med tanke på hvor godt de klarer å beskrive klimaendringer i Arktis.
Bergen klimamodell er en matematisk klimamodell utviklet av forskere ved Bjerknessenteret ved UiB, som allerede har vakt internasjonal oppsikt gjennom at den har vist seg svært velegnet til å beregne klimaendringer i våre områder.
- Den har klart å simulere den tilbaketrekningen av arktisk sjøis vi har sett gjennom de siste årene på en svært suksessfull måte, sier professor Walsh, som er blant de fremste ekspertene på atmosfære- og havprosesser i nord-områdene.
Nylig besøkte han forskere ved Bjerknessenteret for å holde forelesninger om hvilke funn hans gruppe har gjort gjennom å sammenligne de ulike klimamodellene og for å utvikle samarbeidet mellom Bergen og Fairbanks.
Bedre prognoser
Bjerknessenterets siktemål er å kunne gi sikre prognoser for regionale klimaendringer i våre områder. Dette er forbundet med mye større usikkerhet enn å si noe om globale klimaforandringer. Walsh og hans gruppe har sammenlignet forskjellige klimamodeller og studert hvor godt prognosene deres stemmer overens med dagens virkelighet.
- Walsh har sett på hvordan havsirkulasjon og isdekke i Arktis varierer gjennom året i virkeligheten og sammenlignet dette med hvordan vi har simulert det. Å få dette beskrevet er første skritt på veien for å kunne redusere usikkerheten ved våre klimaprediksjoner, sier førsteamanuensis og forsker Nils Gunnar Kvamstø ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret.
Walsh pekte blant annet på noen sentrale prosesser som kan forbedres i modellen.
– Det viser seg blant annet at isdriften i modellen vår, ikke fungerer akkurat som i dagens virkelighet, og små feil kan få store utslag når vi skal beregne klimaendringer langt fram i tid, sier Kvamstø.
Langsommere sjøisreduksjon
Det kan for eksempel vise seg at Bjerknessenterets prognoser om at Arktis vil være isfritt om sommeren om ca. 70 år er litt for dramatiske.
– Klimaendringer hviler på kompliserte årsakssammenhenger. Men Walsh pekte for eksempel på at på havisen i Arktis er påvirket av at det arktiske bassenget er lagdelt med kaldt ferskvann på toppen og varmt saltvann lenger nede, og at denne lagdelingen nesten er utvisket i vår modell. Dette kan bety at isen om sommeren i Arktis ikke reduseres fullt så hurtig som vi tidligere har antatt, sier Kvamstø.
Han forklarer at dette er et svært viktig innspill for den videre utviklingen av klimamodellen.
– Problemet med modellen vår er at den har en litt for stor årtidsvariasjon, med litt for lite is om sommeren. Nå vil vi gå gjennom dataene og nøste opp i hva som er årsaken til dette, sier Kvamstø.
Han legger til at arbeidet med å forbedre modellen foregår kontinuerlig og at det allerede er gjort en del forandringer fra forrige versjon, slik at deres fremtidige simuleringer blir enda mer realistiske enn tidligere.
- Selv om vi ikke alltid kan foreta grep for å forbedre modellen er det likevel viktig å vite om svakheter, slik at vi tar høyde for dem når vi analyserer resultatene våre, sier forskeren.