Møte mellom unge prisvinnere
Da vinneren av Nils Klim-prisen, danske Claes de Vreese, fikk telefon om tildelingen, trodde han det hele var en spøk. Torsdag innledet han bergensbesøket med å møte deltakerne i Holbergprisens skoleprosjekt.
Fredag 3. desember mottok kommunikasjonsforskeren Claes de Vreese den aller første Nils Klim-prisen på 250.000 norske kroner fra Ludvig Holbergs minnefond. Statsråd Kristin Clemet sto for utdelingen av prisen, som skal gå til yngre nordiske forskere som har bidratt betydelig innenfor ett eller flere av fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.
Tidligere på dagen delte Clemet også ut pris til vinneren av prosjektet Holbergprisen i skolene. Laget fra Oslo Katedralskole vant konkurransen med sitt prosjekt ”Er OL vennskapsleker mellom nasjoner eller en arena for politiske konflikter?”
Møtte elever på Raftohuset
Men prisvinnerne fikk også tid til andre aktiviteter i løpet av bergensoppholdet. Dagen før prisutdelingen, møttes Nils Klim-vinneren og skoleelevene for å bli kjent med hverandres arbeid. På Raftohuset var temaet folkeavstemninger, demokrati og medienes makt, som Claes de Vreese har arbeidet mye med.
– Folkeavstemninger øker i antall, og informasjon gjennom mediene er viktig for folks avgjørelser. Det er forsket mye på folkeavstemninger generelt, men lite på medienes rolle i folkeavstemninger, fortalte de Vreese i et kort foredrag for skoleprosjekt-deltakerne og deres lærere.
Selv har han ledet et prosjekt som har analysert den danske folkeavstemningen om innføring av euro i 2000.
– Store informasjonskampanjer i mediene kan gjøre folk engasjerte og bidra til å øke valgdeltakelsen, men de kan også gjøre folk kyniske og bidra til apati. Vi undersøkte innholdet i mediene, intervjuet journalister og redaktører og lot folk fylle ut spørreskjema om sine medievaner før og etter avstemningen. Generelt kan vi identifisere noen faktorer som bidrar til at folk stemmer nei til å innføre euro. Folk som er pessimister på vegne av den økonomiske utviklingen vil for eksempel oftere stemme nei. Det samme gjelder folk som er generelt uinteresserte i politikk, sa han.
Paradoks i folkeavstemninger
Elevene ville gjerne vite hvordan han selv stiller seg til bruk av folkeavstemninger. Han mente det er et vanskelig spørsmål.
– Å legge en sak ut til folkeavstemning, kan føre til en god og engasjerende debatt rundt temaet, og slik kan folkeavstemninger være et fantastisk demokratisk redskap. På den annen side, hvis valgdeltakelsen er liten, vil de få som stemmer, ta store avgjørelser på vegne av flertallet. Det er et paradoks at det ofte er kompliserte eller kontroversielle tema som blir gjenstand for folkeavstemninger. Da får man en situasjon der heltidsansatte politikere, som får betalt for å sette seg inn i vanskelige saker, prøver å hente legitimitet til avgjørelsen ved å overlate den til oss andre – som i hvert fall ikke har forutsetninger for å ta den!
Trodde det var en spøk
Det var et forslag fra skoleprosjektledelsen at de Vreese skulle holde foredrag for finalistene. Han var straks med på forslaget.
– Jeg liker hele ideen med skoleprosjektet. Det er viktig at Holberg- og Nils Klim-prisen ikke blir en anledning der akademikere feirer hverandre, men at de deles med samfunnet omkring, spesielt nå i etableringsfasen, sa han til På Høyden.
Selv hadde de Vreese aldri hørt om Nils Klim-prisen før han fikk beskjed om at han hadde vunnet.
– Jeg ble fortalt om prisen på telefon, og trodde kanskje arrangørene ville be meg om å nominere kandidater eller sitte i en jury. Da jeg fikk vite at jeg hadde vunnet denne ukjente prisen, var jeg sikker på at det var en spøk, særlig da jeg hørte at det var penger involvert. Det ble liksom for godt til å være sant, sa han leende.
– Men jeg er veldig glad for at de valgte å gi prisen til en medie- og kommunikasjonsforsker. Det er et håndslag til et ungt fagfelt, som fremdeles ofte blir sett litt ned på av forskere fra de etablerte humaniora- og samfunnsvitenskapene.
Forsker uten reagensrør
Til daglig har de Vreese sin faste arbeidsplass ved Institutt for kommunikasjonsforskning ved Universitetet i Amsterdam. Sine skarve 30 år til tross, har han en omfattende vitenskapelig produksjon bak seg. Han arbeider med politisk kommunikasjon i vid forstand, med særlig vekt på europeisk integrasjon. Denne våren var han også gjesteforsker ved Harvard University.
– Å se at en mann som er så ung, og som er uten hvit frakk og reagensrør, kan være forsker, gjør kanskje at flere unge får lyst til å snuse på en forskerkarriere, håpet forskningsminister Kristin Clemet da hun delte ut Nils Klim-prisen fredag.
De Vreese kvitterte med å si at han håpet han ville gå inn i historien som en verdig vinner av den første Nils Klim-prisen, nå da han hadde skjønt at prisen var en realitet.
– For det er et prisverdig initiativ for et fagområde som fortjener større anerkjennelse!