Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
I mer enn 500 år har en brevskatt med tusenvis av tekster fra hele Europa ligget skjult i Vatikanets arkiv i Roma. 1. - 4. oktober møtes nær samtlige europeiske forskere som arbeider med å kartlegge dette unike materialet til konferanse i Bergen.
– Vi har kommet veldig godt i gang - mye spennende allerede i de tre første presentasjonene vi har hatt hittil, sier professor Torstein Jørgensen ved Misjonshøgskolen i Stavanger. I 1997 fikk han, som første forsker med basis i et norsk forskningsprosjekt, tilgang til Botskontorets arkiv i Roma og kunne begynne arbeidet med å gå gjennom alle brev sendt fra Norge i perioden 1400-1500-tallet. I 1999 gav han sammen med historiker Gastone Saletnich ut boken “Brev til paven”, som omhandler brevene sendt fra Stavanger bispedømme. Nå arbeider han med et bokverk som vil omfatte alle de 145 brevene som angår Norge funnet i det spesielle arkivet. På konferansen bidrar Jørgensen med innlegget “At the Edge of the World - the Supplications from the Province of Nidaros, der han presenterer en oversikt over det norske materialet, i tillegg til å plassere det i en europeisk sammenheng. – På konferansen legges det også frem forslag til videre bearbeiding av materialet, sier Jørgensen.
Han er tilknyttet Senter for middelalderstudier (CMS)- et av tre sentre for fremragende forskning ved UiB og arrangør av konferansen, som vil gi et nytt sammenlignende innblikk i forskjellige sider ved livet i senmiddelalderen slik det utspant seg i for eksempel Tyskland, Ungarn, England, Norge, Italia eller Kroatia.
Brevskatten det handler om består av brev til paven med søknader om tilgivelse fra mennesker i hele Europa som hadde begått særlig alvorlige forbrytelser i kirkens øyne. Det kunne for eksempel være prestedrap som trengte pavelig tilgivelse, dispensasjon til for eksempel å kunne gifte seg med tre- eller firmenninger, eller lisens til noe så banalt som å kunne spise smør eller melkemat i fasten. Brevene gir et godt innblikk i hvordan religionen innvirket i folks liv, og mange av dem er så detaljerte at de gir opplysninger både om folks sosiale felleskap, klesdrakt, hva de spiste, transportmidler, våpen og verktøy. Slik gir brevene et både nytt og fargerikt innblikk i forskjellige sider ved alminnelige menneskers tilværelse for 500 år siden.
– De er på en måte små nærbilder av livsepisoder fra 1400-tallet, sier Jørgensen.
145 norske brev
- Hovedformålet med konferansen er at alle forskerne som arbeider med dette materialet skal treffes, utveksle erfaringer og sammenligne funnene sine, noe som ikke minst fungerer som en viktig kvalitetssikring.
Stor interesse
Han forklarer blant annet at nestor i denne forskningen, professor Ludwig Schmugge, i konferansens hovedinnlegg, trakk frem viktigheten av å tråle europeiske nasjonalbibliotek etter utgående brev fra paven, som kan ligge skjult fordi de er klassifisert feil.
- Det har nylig vært gjort funn av slike verdifulle brev, sier Jørgensen, som opplever stor interesse for stoffet.
Både riksdekkende tv og radio, i tillegg til lokale og nasjonale aviser har bragt innslag og artikler i forbindelse med konferansen.
- Det er tydelig at dette er materiale som fenger, sier professoren som håper dette stimulerer til økt interesse fra potensielle studenter.
- Men det er veldig kjekt å få fokus på dette med tanke på at det er lett tilgjengelig stoff å lese for en større allmennhet også, sier han.
Les også: