Møter de pedagogiske utfordringene i kunnskapssamfunnet
For å kunne realisere målet om livslang læring på alle nivåer og alle sektorer i samfunnet, er det helt nødvendig å også styrke kunnskapen om pedagogikk. For tre år siden fikk UiB endelig et hovedfag som tok opp perspektiver på læring, undervisning og sosialisering, og en fersk evaluering viser at studiet har innfridd forventningene.
Mens pedagogikkfaget ved andre utdannings-institusjoner har lange tradisjoner, tok det en årrekke før Bergen hadde det samme tilbudet. I samarbeid med Høgskolen i Bergen startet universitetet imidlertid prosjektet Hovedfag i (praktisk) pedagogikk i 2000, og siden den gang har det blitt etablert som et studium under Seksjon for utdanningsvitenskap ved Det psykologiske fakultet. En ekstern evalueringsrapport peker på at hovedfaget i Bergen har en helt spesiell profil som blir svært godt mottatt av studentene.
– Vi er opptatt av at det skal være en dialog mellom erfaringsbasert - og teoretisk kunnskap, og vi har derfor hatt yrkespraksis som ett av opptakskravene. Stor søknadsmasse har ført til at studentene våre gjerne har hatt fem til tolv år i arbeidslivet bak seg. Andre stikkord er tverrfaglighet, dialogorientering og fokus på skriving, sier professor Otto L. Fuglestad som leder seksjonen.
– Arbeidsmåtene på studiet underbygger hva hele pedagogikkfaget dreier seg om: kunnskap om hvordan tilrettelegge for gode læringsprosesser, skyter professor Olga Dysthe inn.
Læring i et bredt perspektiv
Dysthe og Fuglestad har tatt med seg førsteamanuensis Sølvi Lillejord til en samtale om pedagogikkfaget. Det har nemlig skjedd en dreining på dette fagområdet de siste årene, som de mener er relativt ukjent. Fra å være rettet nokså ensidig mot skolerommet og undervisning er det nå vanlig å se på læring i et mye bredere perspektiv. Denne type kompetanse er det et stort behov for i kunnskapssamfunnet.
– Bestemmelsen om livslang læring betyr at alle har rett til å fornye kompetansen sin og videreutvikle seg, samtidig som det kan innebære et press på å være fleksibel og mestre nye oppgaver. Vi får stadig flere læringsarenaer og det er viktig at det her er folk som har den pedagogiske dimensjonen med seg, sier Dysthe og viser til at studentene ved Hovedfag i pedagogikk både har bakgrunn fra ulike organisasjoner og helsevesenet, i tillegg til barnehage, skole og pedagogisk psykologisk tjeneste.
Evalueringsrapporten viser at de som tar hovedfaget gjerne går tilbake til jobbene sine etterpå. I følge pedagogene bak rapporten, professorene Lars Monsen og Gunnar Handal, kan dette føre til økt profesjonalitet i yrkesgrupper der en ikke tidligere har hatt så mange med utdanning på hovedfagsnivå.
– Vi har også rekruttert en del til forskerstillinger, forteller Fuglestad, som er tydelig stolt over studentene sine.
– Eksamensresultatene er forbløffende gode og oppgavene svært interessant lesning. I vår handlet for eksempel én om kvalitetsreformen i høyere utdanning, en om «omsorg ved livets slutt - omsorgsarbeid i forhold til kreftpasientar», og én om relasjonen barn – barn i barnehagen. Ja, og så hadde vi en student som fulgte en skuespiller på DNS for å studere hvordan gestalte en rolle.
Virtuell suksess
Hovedfagstilbudet strekker seg også utover universitetsområdet. Fagmiljøet har utviklet et IKT-basert hovedfag som er lagt opp som et delstudium over fire år - det eneste av sitt slag i landet. Til de 25 studieplassene på det campusbaserte og tyve studieplassene på det IKT-baserte, er det i alt 120 søknader i vår.
– Et problem med slike nettbaserte studier er at de ofte har et stort frafall. I vårt IKT-opplegg har imidlertid alle studentene fullført de første to år av studiet. Én viktig årsak er at vi har hatt en svært dyktig og aktiv koordinator, men det er også grunn til å tro at suksessen skyldes måten vi har lagt opp studiet på, forteller Sølvi Lillejord som er ansvarlig for dette opplegget.
– Tilbudet vårt skiller seg fra annen fjernundervisning blant annet fordi det her er studentene våre som lager innholdet. Vi jobber etter læringsmål og studentene leser det samme pensumet som de som er på campus. Nettet brukes mer som en møteplass hvor studentene treffer veilederen og diskuterer og gir tilbakemeldinger på hverandres oppgaver. En annen utfordring ved nettbaserte studier er at studenten ofte føler seg ensom. Jevnlig kontakt og samarbeid i grupper kan bøte på dette, mener Lillejord.
IKT-basert undervsining og læring er et satsingsfelt på universitetet, og kompetansen pedagogikk-miljøet har opparbeidet seg på dette området er en god ressurs. Lillejord har vært rundt i flere universitetsmiljøer for å snakke om sine erfaringer.
Ønsker å opprette et bachelor-program
De positive tilbakemeldingene og den store søknadsmengden tyder på at Hovedfaget i pedagogikk har innfridd forventningene. Fagmiljøet jobber nå også for å få etablert et bachelorprogram på feltet.
– Ut fra søkermassen ved andre institusjoner vet vi at det er svært mange som ønsker å ta pedagogikk som førstefag. Et slikt tilbud burde absolutt være på plass ved Universitet i Bergen også, sier de tre ved Seksjon for utdanningsvitenskap.