– Å være studentprest handler mye om å møte og diskutere slike åndelige og eksistensielle spørsmål, forteller Leni Mæland.
Morten Lystrup nikker. Han og Leni er de to studentprestene ved UiB.
– Studentene som oppsøker oss har generelt et behov for en voksen person å snakke med om hva det skulle være: utrygghet, sorg. Kjærlighetssorg er den mest undervurderte sorgen i vår tid. Når noen nære dør, er det akseptert at man opplever virkelig sorg, men kjærlighetssorg er noe man liksom skal komme fort over og forbi, forteller Morten.
Studentprestene tilbyr ulike aktiviteter og opplegg: samtaletimer, messer, sorggruppe, reiser. Slik de selv ser det, hva er det aller viktigste i jobben de gjør?
– Det er vanskelig å rangere. Grunnholdningen min går på å møte studenten der han eller hun er, i den situasjonen de er i. Å møte hver enkelt som den de er, og som den personen jeg selv er, både som menneske og prest – enten som forkynner eller i samtale, sier Morten.
Leni nikker.
– Jeg tenker veldig likt. Det er viktig å anerkjenne studentens religiøse spørsmål, og samtidig være en påminner om at Gud finnes i dette universet – og på dette universitetet. Være en påminner om at det å tro eller gå med åndelige og religiøse spørsmål er en del av livet.
Lav terskel
Men hvem er det da som oppsøker studentprestene og ønsker en samtale?
– Noen kommer for å få en oversikt over hva vi driver med. Mange kommer fordi de sliter – med troen, praktiske ting eller kanskje samlivet. Men det er en vesensforskjell på oss prester og psykologer. Mange som oppsøker oss har sett oss før, for eksempel under messe. Så vi er noe annet enn den mer anonyme psykologen. Men det er en god del overlapping mellom Studentenes psykiske helsetjeneste og oss, begge blir vi oppsøkt av studenter som opplever en krise, understreker Morten.
Leni rynker litt på nesen, hun liker ikke ordet krise.
– De som kommer hit opplever gjerne at livet er vanskelig. De står overfor problemer som de ikke helt klarer å løse på egenhånd, og føler et behov for noen å snakke med. Men jeg møter ofte studenter som har behov for noen å snakke med når de ikke er i krise. Her kan man bare stikke innom. Vi har veldig lav terskel, forsikrer hun.
Variert tilbud
Ordningen med studentprester ved UiB startet opp i 1970, på initiativ fra Studenttinget. Tjenesten er organisert som et samarbeid mellom Den norske kirke og UiB, hvor de to prestene er lønnet av kirken, mens UiB stiller med kontor og dekker driftsmidlene.
Hver onsdag klokken 1130 arrangerer studentprestene messe i Johanneskirken.
– Det er en fin og enkel messe. Etterpå er det nistepakkelunsj i sakristiet. Dessuten har vi kveldsmesser i Korskirken om søndagene, med veldig variert opplegg og med seksti-sytti besøkende hver gang, forteller Leni.
– Jeg vil si at vi gir et veldig variert tilbud. Vi arrangerer messer, samtalegrupper og turer. Studentene kan finne et miljø her – og dessuten et par stabile, voksne mennesker som de kan forholde seg til, sier Morten, som har vært studentprest ved UiB i sju år, og før det virket som menighetsprest i mange år.
Rom for sorg
Leni var sykehusprest før hun for halvannet år siden kom til UiB. Hun forteller om de ulike gruppene som studentprestene leder, og trekker spesielt fram sorggruppen, som drives i samarbeid med sosialrådgiver i Studentsamskipnaden.
– Sorggruppen er for de som har mistet noen, et sted hvor det er tillatt å snakke om sorg og savn, alle de følelsene som er knyttet til det å minste noen. Mange opplever at det er vanskelig å snakke om sorg, fordi det gjerne skaper usikkerhet blant tilhørerne. Men her er det rom for sorgen. Dessuten ser vi at den enkeltes erfaringer ofte blir verdifulle for andre i gruppen.
Man kan gå inn og ut av sorggruppen etter behov. Men det er bare én slik gruppe, med maksimum åtte deltakere, så det beste er at man melder sin interesse tidlig i semesteret. Erfaringene fra sorggruppen er gode, forteller Morten.
– Effekten kan vi bare måle ut fra tilbakemeldingene vi får, og de er gode. For mange blir erfaringene fra sorggruppen en viktig ballast videre i livet, og avgjørende i arbeidet med å legge noe bak seg. Men sorg er ikke noe man kan fikse i vanlig forstand. Min opplevelse er at gruppen hjelper studenter til å leve med sorgen.
Leni er enig.
– Sorg kommer og går. Vi er ikke terapeuter, jeg vil ikke noe spesielt sted med sorgen deres. Men vi vet at sorg kan bli altoverskyggende, slik at man ikke orker å gå ut, ikke orker å studere og så videre. For noen kan derfor sorggruppen være viktig for å kunne fortsette med studiet i en vanskelig fase i livet.
Til Roma
Til våren planlegger studentprestene en tur til Roma.
– Turen er åpen for alle interesserte UiB-studenter, og forberedelseskvelder starter allerede nå i høstsemesteret. Så det er bare å melde sin interesse. Vi prøver å gjøre dette så lavbudsjett som mulig, forsikrer Morten Lystrup.