Rumenere i Norge blir ofte assosiert med romfolk, tigging og kriminalitet. Men rumenere i Norge er så mye mer enn de som er mest synlige i bybildet.
Costea kom til Norge for 14 år siden for å ta en mastergrad. Da hun kom til Bergen følte hun seg med en gang hjemme.
– Jeg var så glad når jeg kunne sykle til Fantoft i regnet. Min mor kommer fra en fjellregion i Romania, og å komme til en by mellom fjell passet perfekt, sier Costea.
Støttende miljø
Innimellom har forskeren på munnhulekreft også fått tid til utenlandsopphold, og har vært mye i London.
– Da jeg var på King’s College var det sterk konkurranse internt i forskergruppen. Jeg følte at miljøet her var mer støttende.
At hun også fikk stipend fra Bergens medisinske forskningsstiftelse var likevel avgjørende.
– Hvis jeg ikke hadde fått det i 2009 tror jeg ikke at jeg hadde vært her i dag. Et slikt stipend gir store muligheter, sier Costea.
– Men hvordan er det å være rumener i Norge?
– Jeg har aldri opplevd noe negativt. Men folk hører så mye i media om rumenere. De må høre noe godt også. Jeg trives veldig godt her, og har drømmejobben. Jeg opplever det ikke som noe spesielt å være rumener, men det tror jeg er fordi jeg jobber i et veldig internasjonalt miljø
Rumenerne som er synlige i gatebildet ser hun sjelden.
– Jeg er ikke så mye i sentrum, men folk sender meg av og til lenker om ting i media om rumenere.
Forferdelig sykdom
Munnhulekreft er ikke en veldig vanlig kreftform i Norge, med rundt 400 tilfeller i året. Men i land som Sørsudan, India og Pakistan er kreftformen vanligere. I Europa er det Romania, Ungarn og Slovakia som har flest tilfeller.
– Munnhulekreft er en forferdelig sykdom. Du klarer ofte ikke å spise og snakke godt om du har munnhulekreft. Hele slimhinnen blir forandret av ting du spiser eller drikker, forteller Costea.
Alkohol og tobakk er risikofaktorer, og i andre deler av verden kan stoffer som khat føre til flere tilfeller. Selv jobber Costea blant annet med tredimensjonale modeller av munnslimhinnen.
Innimellom kreftforskningen får hun også tid til aktiviteter aktiviteter som kan tyde på at hun er mer enn middels integrert i det norske samfunnet:
– Jeg liker å gå i fjellet, og hjelpe til med gårdsarbeid. Jeg har også vært i Hardanger for å delta i konkurranse i morellsteinspytting. Jeg tror jeg er en person som har lett for å tilpasse meg.
Daniela Costea forteller om livet som rumener i Norge på Litteraturhuset kl. 16.30. Det er også flere UiB-relaterte arrangement i dag. Se hele programmet her.
