– Av alle dårlige forslag i statsbudsjettet er det å fjerne gaveforsterkningsordningen det dårligste, tordner Henning Warloe (H), medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Han får følge av Tord Lien (Frp), nestleder i den samme komiteen.
– Vi risikerer nå at mange givere ikke kommer på banen, sier han.
Komiteens leder, Marianne Aasen (Ap), tar ikke kritikken så tungt. Hun påpeker at gaveforsterkningspotten har vært på mellom 50 og 80 millioner kroner årlig.
– Når den lille posten er det som skaper de store overskriftene tror jeg vi skal være godt fornøyd med dette forskningsbudsjettet, at det ikke er verre ting, sier hun.
Savner reaksjoner
Henning Warloe er derimot overrasket over at ramaskrikene i stor grad er uteblitt på nasjonalt nivå etter at nedleggingen ble kjent.
– Alle forskere og andre som har hatt glede av dette, og mange som vil kunne ha glede av ordningen i fremtiden uten at de er klar over det nå, må ta pennen fatt og engasjere seg. Det eneste som kan få regjeringen til å snu er et massivt press. Da må alle aktører som er interessert komme på banen, sier Warloe.
Også Tord Lien er negativ til at ordningen kuttes ut i neste års statsbudsjett.
– Hvis de har laget en ordning de mener er bra, og det har regjeringen sagt at gaveforsterkningen er, så må de utvide den hvis de ser at den ikke er god nok eller ikke når nok folk, sier Lien.
Ifølge Lien burde høyskoler og universitetssykehus ha blitt med i ordningen. I stedet kuttes den altså helt ut. Ifølge en fersk NIFU-rapport begrunner regjeringen avviklingen av gaveforsterkningsordningen med begrenset bruk, tvil om utløsingseffekt og politisk prioritering.
Rammer mottakerne
Regjeringen har hatt som mål å øke privat finansiering av forskning i Norge.
– Filantropi er bra, men de brede filantropene er det få av. Ved at regjeringen tar en del av regningen stimuleres de pengesterke til å gi penger til forskning. Det gjør det lettere å få filantropene på banen, og ordningen har vært meget målrettet mot denne retningen, sier Lien.
Også Warloe mener ordningen har stimulert flere givere.
– Det er mange pengesterke mennesker i dette landet som godt kunne ha bidratt. Denne ordningen har vært med på å gjøre det mer fristende. Se for eksempel på Mohn- og Jebsen-pengene. Når en privat giver går til det skrittet å donere penger og etablere stiftelser gjør man det i tro på at systemet vil fortsette som det er. Når regjeringen på noen få år avblåser hele greien er det etter min mening veldig useriøst, de har lurt folk, sier han.
Samtidig er det mottakerne av gaver som blir mest skadelidende.
– Gaveforsterkningsordningen har vært med på å toppfinansiere andre utgifter enn det gavene dekker. Jeg er helt enig med rektor Sigmund Grønmo, det kan bli for dyrt for en del aktører å ta imot gaver hvis de ikke makter å omdisponere egne midler. Det er dyrt å være fattig, sier Warloe.
Riktig sluttsum
Marianne Aasen innrømmer at det ikke har vært morsomt å kutte gaveforsterkningsordningen.
– Jeg skulle ønske vi slapp et slikt kutt, men samtidig har vi økt friforskningsmidlene i FRIPRO. Det har sektoren bedt innstendig om, sier hun.
Hun peker også på at gaveforsterkningsmidlene ikke ble brukt opp i de årene ordningen eksisterte.
– Ordningen var ikke veldig godt kjent, og vi vet ikke om den faktisk fungerte. Det er uklart hvor stor effekt ordningen har hatt, så i sum mener jeg det er riktig å kutte den til fordel for FRIPRO.
