– Nå bør man absolutt benytte anledningen til å samarbeide med fagmiljøer ved et eliteuniversitet, sier Knut Helland.
Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet representerer UiB i Advisory og Executive Board ved Peder Sather Center for Advanced Studies, som ble etablert ved University of California, Berkeley, i fjor høst.
Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom det amerikanske prestisjeuniversitetet og BI, NHH, NTNU og universitetene i Agder, Bergen, Oslo, Tromsø og Stavanger.
Søknadsfrist i mars
Målet med senteret er å styrke samarbeidet mellom Berkeley og de norske universitentene. En pott på 35 millioner kroner skal fordeles over sju år, og nå kan man for første gang søke stipend. 1. januar åpnet konkurransen, og søknadsfristen er 15. mars. I juni vil det bli klart hvem som får penger i denne omgang.
– Det blir lyst ut stipend i to kategorier. Såkalt seed grants vil være fra 29 000 til 116 000 kroner, og full grants vil være fra 140 000 til 435 000 kroner, sier Helland.
Forskere fra alle fag kan søke om midler. Men felles er at man søker til senteret, og man må etablere et gjensidig samarbeid. På Peder Sather Centers hjemmeside heter det at senteret støtter prosjekter forskere fra Berkeley har i samarbeid med forskere fra de åtte norske institusjonenene.
– Man kan søke midler blant annet til seminar, prosjekt eller for å få finansiert forprosjekt, sier Helland.
Kan få amerikanere hit
Peder Sæther, som han opprinnelig het, var en ung mann hjemmehørende i Odalen da han utvandret tidlig på 1800-tallet. Han reiste først til New York og bygget seg opp som bankmann, så reiste han til California for å starte bank der. Sæther selv var ingen akademiker. Men han var interessert i utdanning, og bidro med en god slump penger da Berkeley, som var Californias første universitet, skulle åpne.
Norske forskere har gjort som Sæther, og reist over dammen. Til en hver tid er det om lag 40 norske forskere ved Berkeley.
Helland minner om at stipendordningen også kan brukes til å få amerikanske forskere til å komme til UiB.
– Det er mange forskere som allerede har gode kontakter. De som ikke har det, bør skaffe seg det – og så skrive en god søknad, sier dekanen.
