Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Nansensenteret har vært viktig for at Norge har gjenvunnet sin ledende posisjon innen oseanografi etter andre verdenskrig, mener professor Walter Munk. Han er hovedforeleser når Nansensenteret feirer 25 år i dag.
Nansen senter for miljø og fjernmåling feirer 25-årsjubileum 150 år etter at Fritjof Nansens ble født. Senteret feirer seg selv med en rekke foredrag holdt av internasjonalt kjente forskere. Den mest kjente er hovedforeleser professor Walter Munk fra Scripps Institute of Oceanography. – Nansensenteret har gjort en fabelaktig jobb for å fremme oseanografi og fjernmåling av klima og havstrømmer, sier Munk til På Høyden. – Frem til andre verdenskrig var Norge det ledende landet i oseanografi. Takket være Nansensenteret er dere igjen havnet i tet innen oseanografi femti år etter krigen, fortsetter han. Munk har hatt tilknytninger til UiB-miljøet siden 1964. Han ble utnevnt til æresdoktor ved UiB i 1975. Artikkelen fortsetter under bildet. Walter Munk har gitt banebrytende bidrag til teorien om havstrømmer, tidevann og bølger. Han har en sjelden lang merittliste. I 1968 ble han ble han medlem av JASON, en gruppe vitenskapsmenn som var rådgivere for den amerikanske regjeringen. (Foto: Kim E. Andreassen) Forelsket i havet – Sverdrup var en strålende lærer og veileder, sier Munk. Munk møtte Sverdrup for første gang da han som ung student søkte sommerjobb hos Sverdrup i La Jolla for å kunne treffe en jente han hadde møtt derfra. – Romansen til jenten tok slutt, men romansen med oseanografi har vart i over 70 år, flirer Munk. Sammen med unge forskerkolleger utførte Johannessen en internasjonal pionerinnsats innen hav- og klimamålinger i Arktis fra slutten av 1970-tallet. Disse har vært viktige blant annet for å kartlegge issmeltingen i området. – Vi kom inn på et gunstig tidspunkt i 1978 da den første oseaniske satellittmålingen ble satt opp i Arktis. Etter at vi fikk en artikkel inn i Science i 1979 begynte ballen å rulle, sier Johannessen. Senter i vekst Det første kom i St. Petersburg i 1992. Deretter ble det opprettet sentre i Cochin, India i 1998, Beijing, Kina i 2003 og Cape Town, Sør-Afrika i 2010. Et senter i Bangladesh er under planlegging. – Forskningsprogrammet vårt utvidet med en sterk modelleringsaktivitet og omfatter klimaforskning, arktisk og global fjernmåling fra satellitter, sier Johannessen. – I tillegg driver senteret havmodellering, prediksjon og sosioøkonomiske konsekvenser av klimaforandringer, forteller han. Forskere fra Nansensenteret har mottatt flere nasjonale og internasjonale priser. Blant annet fikk de tildelt Europas mest prestisjetunge pris på området ”EU Descartes Laureate 2005 in Earth Science”. Fra 2012 er Nansensenteret grunnbevilgning fra statsbudsjettet via Miljøverndepartementet og er dermed blitt ett av de åtte miljøinstituttene i Norge.
Munk er en av oseanografiens ”grand old men”. Han var Bergensbaserte Harald Ulrik Sverdrups første doktorgradsstudent ved Scripps i La Jolla, San Diego, USA. Sverdrup som var direktør for instituttet er sammen med Fritjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen en av pionerne innen oseanografi.
Pionerer.
Nansensenteret for miljø og fjernmåling ble stiftet i 1986 av UiB, Unifob, G.C Rieber og Tennaco Oil i Stavanger etter initiativ av Ola M. Johannessen. I dag er styreleder for senteret.
Interessen for deres satellittmålinger av is og hav i nord ble etter hvert så stor at Johannesen og hans forskerkolleger fant ut at de ville styre seg selv.
Fra staren av besto Nansensenteret av 10 ansatte og studenter. I dag har senteret utvidet til cirka 60 ansatte i Bergen og utvidet med fire sentre over hele verden. Til sammen har Nansensentrene 200 ansattte hvor 50 av disse er doktorgradsstudenter.