- Jeg vil ikke si at bildet er katastrofalt. Men det er definitivt grunnlag for bekymring.
Det sier THEs rankingredaktør Phil Baty til Universitetsavisa.
THEs ranking 2012
THE-rankingen oppfattes som den mest prestisjetunge og grundigste av de globale rankingene. I fjor lå Norge inne med to universiteter blant de 200 høyest rangerte i verden. Men i år har begge, UiO og UiB, falt ut – Oslo fra 181. plass til uspesifisert plassering i gruppen 201-225 beste i verden. Bergen faller bratt fra 191. plass til gruppen 226-250. Universitetet i Tromsø lå i gruppen 276-300, og er flyttet til 301-350.
NTNU ligger i år som i fjor i gruppen 251-300. Men også her peker pilen nedover, kan Baty fortelle. Under telefonintervjuet blar han seg gjennom lista og kan fortelle at NTNU er flyttet syv plasser nedover.
- Disse syv trinnene er i seg selv av marginal betydning, slår han fast.
CalTech - verdens beste universitet i følge THEs ranking 2012.
Sterk kontrast
Men samlet gir dette et bilde av norsk Akademia som er preget av nyanser i gråsvart og helsvart. Kontrasten blir grell når vi sammenlikner oss med våre nærmeste naboland.
Sverige har fra før fem universiteter inne på topp 200-lista. De tre beste faller alle noe – Karolinska institutet fra 32 til 42, Lund fra 80 til 82, Uppsala fra 87 til 106. Men samtidig klatrer Stockholm universitet og Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) vesentlig, henholdsvis fra 131 til 117 og 187 til 140. Dermed er konklusjonen ifølge THEs egen vurdering en samlet framgang.
For Danmark er bildet lyst som det er mørkt for Norge: Samtlige tre universiteter på topp 200 avanserer. Århus universitet fra 125 til 116, København universitet fra 135 til 130. Danmarks tekniske universitet (DTU) står for den sterkeste framgangen, fra 178 til 149.
Noe malurt helles imidlertid i det danske begeret: Universitetene under topp 200 faller. Dermed ser man, ifølge THEs egen vurdering, et voksende gap mellom de beste og de mindre gode, danske universitetene.
Finland hadde fra før et universitet, Helsinki, inne blant de 100 beste, det har nå falt fra 91. til 109. plass. Island er representert med et universitet, Det islandske universitet, som bevegde seg fra 276-300 til 251-275.
Maktskifte på gang
I verden har California Institute of Technology tatt tilbake plassen som verdens beste universitet, mens Harvard ble skjøvet fra første og ned til fjerde plass. Standford og britiske Oxford avanserte til en delt andreplass.
Som i fjor dominerer USA, med syv inne blant verdens ti beste universiteter. Men under denne imponerende prestasjonen ser man en klar tendens som bør være egnet til bekymring, mener THEs analytiker selv:
Av USAs 76 blant topp 200, faller 51. Mens asiatiske universiteter stiger over hele linja. Europeiske universiteter gjør ingenting for å bryte denne tendensen.
- Vi ser et overordnet maktskifte i universitetsverdenen, slår Baty fast.
- Sterk støtte til å bygge universiteter i verdensklasse i Østen, og klare nasjonale forpliktelser til å utvikle kunnskapsøkonomier gjennom investering i forskning og innovasjon, er hva vi ser.
Danmark: Reformer gjør susen
THEs rankingredaktør understreker at det er et overfylt felt der verdens beste universiteter befinner seg, hvor selv marginale endringer gir vesentlige utslag.
- Det er heller ikke gitt at man holder plassen, selv om man opprettholder fjorårets nivå. Tvert i mot kan man falle betydelig, dersom konkurrentene forbedrer seg.
- Hvorfor gjør svenske og danske universiteter det vesentlig bedre?
- Det er et komplekst bilde. For Danmarks del tror jeg dansk forskningspolitikk i senere tid har gitt utslag. Man ser en vesentlig forbedring i siteringsindeksen, i forskningsproduksjon og i evne til fokus på enkelte utvalgte felt. Vi ser ikke noe tilsvarende i Norge.
Tre på topp
Den danske universitetsstrukturen ble lagt om i 2007. Man fikk tre store universiteter, København universitet, Århus universitet og DTU. Det uttalte målet ble at om lag to tredjedeler av all offentlig forskning og universitetsutdanning skal foregå ved disse tre institusjonene.
Samtlige tre er inne på THE topp 200.
Bak disse la man fire mellomstore universiteter - Syddansk universitet, Aalborg universitet, Handelshøyskolen i Københanv og Roskilde unversitetssenter. Disse sakker akterut på THE.
Les mer om reformen her
Oljepenger og skolepenger
Baty peker på at Norge, tross store offentlige overføringer, ikke makter å heve nivået.
- Kan det tenkes at norske oljepenger er mer til skade enn gagn i så måte?
- Vel, de nordiske universitetene er generelt svært godt finansiert fra det offentlige. Men de mest suksessrike universitetene er de som, ved siden av offentlig finansiering, makter å generere betydelige inntekter fra private finansører.
Rankingredaktøren peker blant annet på skolepenger som én vesentlig inntektskilde.
- Danske og svenske universiteter har innført skolepenger for utenlandske universiteter utenfor EU, mens Norge holder fast på gratisprinsippet. Tror du det er en sammenheng med hvordan de tre landene gjør det på årets ranking?
- Disse innføringene er nok noe for ferske til at vi kan registrere utslag riktig ennå. Men generelt er det en økende forståelse blant de beste om at høy kvalitet i forskning og utdanning innebærer en kostnad som skal deles mellom individet og staten.
DTU og KTH: Pil opp
- Hvorfor gjør DTU og KTH det bedre mens NTNU gjør det dårligere?
- Igjen er bildet sammensatt. For DTUs vedkommende er det et betydelig gap ned til NTNU i skåren på parameteren «citation impact»: DTU skårer 76, 5, NTNU 50,8. KTH har generelt et godt omdømme, på faktorer som går p «reputation» ligger de godt an. På Research – volume, income and reputation skårer KTH bra.
Svaret ligger i politikken
Man kan grave seg ned i detaljer, men den overordnede forklaringen på hvorfor pila peker feil vei for Norge må søkes på policynivå, mener Baty.
- Et system for forskning og utdanning som er basert på likhet, og som dermed sprer ressursene utover i stedet for å konsentrere dem om de som fra før er på topp, er ikke egnet til å løfte universitetene på vår ranking. Mange land har valgt å konsentrere ressursene om et lite antall eliteinstitusjoner. Dette er et tema for politiske beslutningstakere på nasjonalt nivå, sier THEs rankingredaktør Phil Baty.
