Når menneskene former naturen
I julen vises dokumentaren ”Utenfor Eden” som handler om samspillet mellom menneske og natur. Forskere fra UiB har spilt en sentral rolle i arbeidet med serien.
I de tre programmene som starter på NRK1 søndag 26.desember får vi se hvordan menneskets bruk av naturen har ført oss fra det helt enkle livet til materiell overflod i det moderne, urbane samfunnet.
– Vi har tidligere laget dokumentar om menneskets forhold til fisk. Denne gangen ville vi fokusere på menneskets forhold til jord. Litt av idéen bak serien er at folk fjerner seg mer og mer fra landsbygda. Dermed mister man linken mellom menneske og natur, og man får barn som begynner å tro at melken kommer fra Rema. I denne serien vil vi få frem en del historier om sammenhengene mellom mennesker og landskap, sier Nils Arne Sæbø fra Univisjon som er ansvarlig for regien, sammen med Thomas Hellum, NRK.
Utenfor Edens Hage
Seriens tittel, ”Utenfor Eden”, spiller på bibelmyten om Edens hage. Myten er universell, ifølge forteller og manusforfatter Svein Haaland.
– Overalt finnes drømmen om det gode liv, og vi vil vise hvordan menneskene har måttet slite for å få det bedre. Dette har de gjort gjennom å stadig endre på naturen for å gjøre den mer produktiv.
Haaland viser til at mye av det vi kaller natur i høyeste grad er landskaper som er formet av mennesker gjennom mange tusen år. Et eksempel er de åpne kystlandskapene på Vestlandet. Disse er ikke åpne fra naturens side, men formet ved hjelp av hogst og avsviing.
– Vi forteller historien om hvordan menneskene har omskapt vill natur til landskap – og hvordan det endrede landskapet igjen har ført til endringer i menneskenes livsmønster- og betingelser, sier Haaland.
Han nevner som eksempel hvordan kanaler og terrasser i Mesopotamia ledet til mer mat og velstand og at det dermed kom flere mennesker. Dette lettet igjen makthavernes kontroll.
Fire kontinent
Programskaperne har reist både i tid og i rom. De har besøkt fire kontinent, men samtidig har de reist i tid gjennom å oppsøke mennesker som driver jorden på gamle måter. For eksempel får vi møte den siste jernsmeden i verden i Etiopia og se brenning av lyngheier i kystlandskapet i Austevoll. I Spania møter vi Juan som høster kork til vinflasker og vi besøker bomullsåkre i sydlige USA.
Serien fokuserer på kulturlandskap i bred forstand.
– Selv et urbant landskap som tjukkeste New York er på sett og vis et kulturlandskap, selv om nesten ingenting kan gro der, sier Nils Arne Sæbø.
Professor i botanikk, Peter Emil Kaland og professor sosialantropologi, UiB, Gunnar Håland, har vært konsulenter for serien.
Gunnar Håland sier til På Høyden at det er viktig å skille mellom to ulike typer kulturlandskap; nemlig det som finnes i naturen og det mentale kulturlandskap. En ting er det konkrete, bearbeidede landskapet, som for eksempel lyngheier. Noe annet er det mentale; at man ser ulike ting i et landskap. Der noen ser guddommelige åser, ser andre for eksempel landskapet gjennom antropologens eller biologens faglige blikk.
– Dette kommer mest tydelig til uttrykk i de fire faglige filmene som vi er så heldige å få laget på grunnlag av materiale fra opptakene. Likevel ligger dette aspektet også under i fjernsynsserien som jeg synes har fått en fin fremstillingsform, sier Gunnar Håland.
Fra Peru til Svalbard
Programmene er en blanding av reiseskildring, natur- og kulturreportasje, historie og mytologi. Arbeidet med serien har pågått helt siden 2001, og innspillingen ble gjort i en 15-måneders periode fra sommeren 2003. Opptakene er gjort i Peru, Etiopia, Spania, Nederland, Tyrkia, Irak, Nepal, Kina, Tibet, Hellas, USA, Svalbard og Vestlandet.
”Utenfor Eden” er produsert i samarbeid mellom NRK Program riks i Bergen og Univisjon ved Universitetet i Bergen. Det er det samme miljøet som stod bak seriene ”En reise i vannets historie” og ”Blå rikdom”, som begge ble store internasjonale suksesser.