Banning og dataspill kan danne svært fruktbare utgangspunkt når ungdom skal forske på ungdom.
– Jeg har bak meg mer enn 30 timer med skyting med hagle de siste dagene, fortalte stipendiat Rune Klevjer som forsker på dataspillet Halflife 2 til lærere og forskere på kick-off-seminaret til Holbergprisen i skolen onsdag 27.april.
Klevjer sa blant annet at han vil være med å bidra til å lage et språk for å snakke om spill.
– Dataspill er et moderne massemedium og en så sentral del av ungdomskulturen at det bør være et interessant tema å forske på i skolen, sa Klevjar, som er stipendiat i informasjons- og medievitenskap.
Ungdommens fruktbare irritasjon
Tolv skoler er tatt ut til å være med på Holbergprisens skoledel. Onsdag 27.april møttes de til for å diskutere hvordan man skaper interesse for forskning hos elevene.
Årets tema er ungdom forsker på ungdom. På seminaret snakket professor Arild Raaheim, om forskningsmetoder, kriterier og problemstillinger. Raaheim som leder for evalueringskomitéen for Holbergprisen i skolen 2004,er begeistret over koblingen mellom universitet, forskere og skole.
– Forskere kan også lære av denne kontakten, sa Raaheim, som mente det er kolossalt mange innfallsvinkler til temaet ungdom forsker på ungdom. Han nevnte blant annet seksualitet, intimitet og internasjonal solidaritet som noen eksempler.
– Er det noe som driver verden fremover så er det ungdommens irritasjon, frustrasjon, motivasjon og engasjement, sa Raaheim.
Å lære hva du ikke kan
Mange av seminardeltakerne uttrykte stor tiltro til ungdommens evner og glede av å forske.
Stavanger Katedralskole er med i prosjektet for andre år på rad og var svært glad for at de ble tatt ut på nytt.
– Vi er veldig interessert i læremåter som ikke er knyttet opp til lærebøker. Den viktigste lærdommen for elevene kan gjerne være at de blir oppmerksomme på hva de faktisk ikke kan. I fjor erfarte vi at elevene ble bevisste på at de presenterte ting som sannheter som de faktisk ikke hadde dekning for. Det er en viktig lærdom, sa rektor ved Stavanger Katedralsskole, Ivar Walde til På høyden.
Hvordan kan unge elever forske? Bør de holde seg til harde data og spørreskjema, eller kan de tåle mer fortolkende metoder.
– Jeg har merket meg at man anbefaler kvantitative metoder for ungdom, men jeg tror ungdom ikke har problem med å forstå hva kvalitativ metode går ut på, sa Hanne Helgesen fra Geografisk institutt og institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun har selv forsket på uformelle møtesteders betydning for ungdom og var en av fire forskere som var på seminaret for å snakke om forskning på ungdom eller ting som unge er opptatt av. I tillegg til Rune Klevjer med dataspill, snakket Ingrid Kristine Hasund fra Høgskolen i Agder om ungdom og slang, mens Jill Walker fra Insitutt for humanistisk informatikk snakket om digital ungdomskultur.
– Prosjektet gir tid
Prosjektleder for Holbergprisen i skolen Siri Breistein er svært fornøyd med seminaret.
– Vi skal være hjelpemiddelet til skolene som er med i prosjektet, og vi opplever at lærerne setter pris på å få innspill på hva som er en god forskningsoppgave. Mange lærere er redde for at prosjektet tar tid, men som en av lærerne som var med i fjor poengterte: Dette tar ikke tid, her får du tid. Blant annet gjennom tips og litteraturlister, fagkunnskap og nye undervisningsmetoder, sier Breistein som mener det generelt er for lite kontakt mellom lærere og forskere og tror dette er til nytte for begge parter.
Hvilket som helst tema kan være et interessant utgangspunkt, understreker Breistein, fordi det åpner for en større grad av refleksjon. Noe som i aller høyeste grad gjelder dataspill og andre medier som ikke alltid blir anerkjent av voksne.
Nå skal elevene i gang med å meisle ut problemstillinger og prosjekter som de for alvor skal jobbe med til høsten. Når de har funnet ut hva de vil jobbe med vil Breistein sette dem i kontakt med forskere på fagfeltet.