Navlebeskuende klimadekning

Publisert

Norsk presse er mest opptatt av vår egen velgjørenhet og ignorerer de globale klimautfordringene, hevdes det på UiB-konferanse.

Mediedekningen av klimaforandringer påvirker både klimapolitikken og hvordan klimapolitikken oppfattes av befolkningen. Dette samspillet mellom politikk, presse og holdninger til klimaet står på dagsorden på Climate Crossroads-konferansen i dag. Denne er et ledd i et større prosjekt som går fram til 2015.

– På klimatoppmøtene har man tilgang til ekspertise fra hele verden, men stort sett er det bare nordmenn som blir kilder til artiklene, sier Elisabeth Eide, professor II ved Institutt for informasjons- og medievitenskap og faglig koordinator for prosjektet.

Nasjonalt fokus
Faktisk er Norge blant landene med størst andel nasjonale kilder i sin dekning av klimatoppmøtene. Det kommer fram i en komparativ studie av forskjellige lands medieomtale gjort av prosjektgruppen. Klimatoppmøtene i media er blant temaene som tas opp på konferansen, og gruppen var på felttur til møtet i Durban, Sør-Afrika i fjor.

– Forskning har vist at mye av forståelsen av klimaendringer hos folket blir hentet fra mediene. Vi er opptatt av å kartlegge hvordan klimaendringsspørsmål forstås av ulike medier i ulike land, og hva som former opinionen og stimulerer deres holdninger, sier Eide.

Artikkelen fortsetter under bildet. Noen av de involverte i Climate Crossroads-prosjektet: Elisabeth Eide, Lasse Hansen, Sondre Båtstrand, Mofizur Rhaman, Jill Johannessen og Dag Elgesem. (Foto: Matias Helgheim)

I stedet for et et blikk på de store klimautfordringene verden står ovenfor fokuseres det her til lands uforholdsmessig mye på egne forhold. 

Det er en tendens til å henge seg opp i norsk velgjørenhet, at vi skal redde verden. Spesielt var det tydelig under dekningen av klimatoppmøtet i Bali, sier Eide.

Klimatrøtthet
Ett av spørsmålene som tas opp på konferansen er hvorvidt klimatrøtthet har gjort at folk går lei av klimamaset.

– Man kan jo ikke se rundt seg og si «dette skjer på grunn av klimaforandringene». Selv om vitenskapen sier at ting må gjøres nå setter politikerne i gang måteholdne tiltak, og da er det ikke så rart om opinionen blir litt avslappet. Det blir også vanskelig å konkretisere hva du som privatperson kan gjøre og nytten av det når Statoil uansett starter opp oljesandprosjekter eller ikke klarer å rense eksisterende anlegg.

Skeptikere sliter
Blant innlederne er James Painter fra Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford. Painter har i sin forskning spesielt fokusert på klimaskepsis og hvordan skeptikerne rapporteres i media. De får lite plass i tradisjonelle medier sier prosjektleder for Climate Crossroads, professor Dag Elgesem.

– Klimaskepsisen er så og si fraværende i disse mediene. Det vi finner er at den i stor grad eksisterer i det vi kaller opinionssjangre, i leserbrev og på kommentarfelt.

Også på sosiale medier samles klimaskeptikerne. På forskning.no har kommentarfelt på klimasaker måtte stenges grunnet for heftig debatt.

– Skeptikerne føler seg noe oversett og tilsidesatt. Til tross for gjentatte forsøk får de ikke særlig synlighet. Også i USA ser vi nå at flertallet aksepterer at alvorlige klimaproblemer finner sted, sier Elgesem.

Studer programmet for konferansen her.

Powered by Labrador CMS