Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Norsk presse er mest opptatt av vår egen velgjørenhet og ignorerer de globale klimautfordringene, hevdes det på UiB-konferanse.
Mediedekningen av klimaforandringer påvirker både klimapolitikken og hvordan klimapolitikken oppfattes av befolkningen. Dette samspillet mellom politikk, presse og holdninger til klimaet står på dagsorden på Climate Crossroads-konferansen i dag. Denne er et ledd i et større prosjekt som går fram til 2015. – På klimatoppmøtene har man tilgang til ekspertise fra hele verden, men stort sett er det bare nordmenn som blir kilder til artiklene, sier Elisabeth Eide, professor II ved Institutt for informasjons- og medievitenskap og faglig koordinator for prosjektet. Nasjonalt fokus – Forskning har vist at mye av forståelsen av klimaendringer hos folket blir hentet fra mediene. Vi er opptatt av å kartlegge hvordan klimaendringsspørsmål forstås av ulike medier i ulike land, og hva som former opinionen og stimulerer deres holdninger, sier Eide. Artikkelen fortsetter under bildet. Noen av de involverte i Climate Crossroads-prosjektet: Elisabeth Eide, Lasse Hansen, Sondre Båtstrand, Mofizur Rhaman, Jill Johannessen og Dag Elgesem. (Foto: Matias Helgheim) I stedet for et et blikk på de store klimautfordringene verden står ovenfor fokuseres det her til lands uforholdsmessig mye på egne forhold. – Det er en tendens til å henge seg opp i norsk velgjørenhet, at vi skal redde verden. Spesielt var det tydelig under dekningen av klimatoppmøtet i Bali, sier Eide. Klimatrøtthet – Man kan jo ikke se rundt seg og si «dette skjer på grunn av klimaforandringene». Selv om vitenskapen sier at ting må gjøres nå setter politikerne i gang måteholdne tiltak, og da er det ikke så rart om opinionen blir litt avslappet. Det blir også vanskelig å konkretisere hva du som privatperson kan gjøre og nytten av det når Statoil uansett starter opp oljesandprosjekter eller ikke klarer å rense eksisterende anlegg. Skeptikere sliter – Klimaskepsisen er så og si fraværende i disse mediene. Det vi finner er at den i stor grad eksisterer i det vi kaller opinionssjangre, i leserbrev og på kommentarfelt. Også på sosiale medier samles klimaskeptikerne. På forskning.no har kommentarfelt på klimasaker måtte stenges grunnet for heftig debatt. – Skeptikerne føler seg noe oversett og tilsidesatt. Til tross for gjentatte forsøk får de ikke særlig synlighet. Også i USA ser vi nå at flertallet aksepterer at alvorlige klimaproblemer finner sted, sier Elgesem.
Faktisk er Norge blant landene med størst andel nasjonale kilder i sin dekning av klimatoppmøtene. Det kommer fram i en komparativ studie av forskjellige lands medieomtale gjort av prosjektgruppen. Klimatoppmøtene i media er blant temaene som tas opp på konferansen, og gruppen var på felttur til møtet i Durban, Sør-Afrika i fjor.
Ett av spørsmålene som tas opp på konferansen er hvorvidt klimatrøtthet har gjort at folk går lei av klimamaset.
Blant innlederne er James Painter fra Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford. Painter har i sin forskning spesielt fokusert på klimaskepsis og hvordan skeptikerne rapporteres i media. De får lite plass i tradisjonelle medier sier prosjektleder for Climate Crossroads, professor Dag Elgesem.