Nedslående likestillingsstatistikk ved UiB. Håper mentor-ordning vil hjelpe
Fremdeles er 87 prosent av professorene ved UiB menn. Av professor II-stillingene er kun seks prosent besatt av kvinner. Dette viser årets likestillingsstatistikk som legges frem for Kollegiet torsdag 25. april. Et konkret forslag til hvordan et mentor-prosjekt kan gjennomføres ved UiB er nå under utarbeidelse. Sammen med en tettere oppfølging av fagmiljøene, håper man at dette kan være med på å bedre likestillingsstatistikken i årene fremover.
Tross en betydelig innsats for å økt likestilling ved UiB, viser nye tall at det er skjedd svært lite når det gjelder kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger. Av professorene er kun 13 prosent kvinner og i førstestillinger er kvinneandelen fremdeles bare 29 prosent. Dermed er det fortsatt langt igjen før man har nådd det overordnete mål som er formulert i Handlingsplanen for likestilling (2000-2002), nemlig at «likestilling skal integreres i UiBs virksomhet på alle nivå og fagfelt». Nå er det stor variasjon mellom de ulike fagmiljøene. Mens HF og Det odontologiske fakultet har over 40 prosent kvinner i førstestillinger, har Mat.nat bare 16 prosent.
– Vi ser imidlertid positive resultater når det gjelder den aktive øremerkingspolitikken fra DAK. Kvinnene innehar nå 56 prosent av postdoktorstillingen ved UiB, og her har alle fakultetene oppfylt målsettingen om minst 40 prosent kvinner, sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø. Hun har en løpende dialog med fakultetsstyrene og håper på denne måten å kunne bidra til økt bevissthet omkring likestilling i organisasasjonen.
– Det er spesielt viktig at fakultet og institutt griper fatt i situasjonen og bruker de tiltak som handlingsplanen tillater. Som et ledd i likestillingsarbeidet vil fakultetene også utarbeide egne mål. Disse skal senere rapporteres til Kollegiet. Dersom vi skal få positive resultater i fremtiden er det nødvendig å integrere likestillingsspørsmål i den daglige virksomheten, mener Skarsbø.
Mentor-prosjekt på trappene
Ett tiltak som universitetsledelsen har stor tro på er å opprette et mentor-prosjekt ved UiB. Kvinner i rekrutteringsstillinger skal bli knyttet til en mentor med høy integritet og lang erfaring fra universitetet. Disse mentorene skal fungere som en form for døråpnere og personlige veiledere for kvinner som ønsker å gjøre akademisk karriere. Lignende prosjekt er gjennomført ved NTNU og ved Universitet i Tromsø, og nylig ble det også igangsatt ved UiO. Evalueringene fra Trondheim og Tromsø viser at mentorene var like fornøyde som adeptene.
– De mente de fikk stort utbytte i form av økt innsikt og personlig vekst. Mange fikk også øynene opp for de usynlige barrierene som kvinner ofte står overfor. Håpet er at denne bevisstgjøringen ikke begrenses til dem som er involvert i prosjektet, men på sikt fører til en holdningsendring generelt, sier Skarsbø og legger til at erfaringene fra de andre universitetene taler for at mentorene og adeptene ikke bør komme fra samme fagmiljø. Dette for å unngå inhabilitetssituasjoner eller lojalitetskonflikter.
– At det vil være krysninger på tvers av ulike kulturer på universitetet tror jeg kan være både givende og interressant for alle parter, mener hun.
Bevisstgjøre alle ansatte
Universitetsdirektør Kåre Rommetveit understreker den viktige rollen mentor-ordningen kan spille i likestillingsarbeidet.
– All erfaring tilsier at dette er et effektivt tiltak. Denne formen for støtte til kvinner som ønsker seg en løpebane i miljøer med skjev kjønnsfordeling, tror jeg er svært viktig for motivasjonen og dermed rekrutteringsgrunnlaget. Vi håper prosjektet vil komme i gang så fort som mulig, sier Rommetveit.
Han peker på at opprykksordningen kan være en av de viktigste grunnene til at den skjeve kjønnssammensettingen blir opprettholdt på UiB, og at dette dessverre vil ta lang tid å gjøre noe med siden førsteamanuensisene stort sett er menn.
– Skal vi oppnå bedre resultater vil det nok være nødvendig å knytte likestillingsarbeidet tettere til personal- organisasjons- og lederutvikling generelt. Universitetets ledere må bli gjort bevisst på den viktige rollen de har for å nå våre likestillingspolitiske mål, sier Rommetveit.
Tidligere likestillingsombud og statssekretær i Justisdepartemenetet, Anne Lise Ryel, sitter nå som eksternt medlem av DAK. Hun er ikke overrasket, men likevel svært skuffet over likestillingsstatistikken ved UiB. Ryel er enig i at man må jobbe for å bedre integreringen av likestillingtiltak i personalpolitikken
– Det må under huden på alle ansatte skal man klare å gjøre noe med det. Jeg mener man må bruke mange og ulike virkemidler i denne saken. Et viktig spørsmål er hvorfor så mange kvinnelige stipendiater detter ut av systemet i overgangen til faste vitenskapelige stillinger. I tillegg til mentor-ordningen bør man kanskje også se på hvordan man legger tilrette for å kombinere en akademisk karriere med familieliv, mener Ryel.