I forgårs ble det klart at forslaget om endringer i regelverket for tilsettinger i vitenskapelige stillinger ble trukket tilbake, og ikke vil bli behandlet på universitetsstyremøtet 20. juni. Universitetsledelsen valgte å droppe forslaget etter å ha mottatt tilbakemeldinger fra blant annet Det juridiske fakultet, som ikke ville gjøre en juridisk gjennomgang og kvalitetssikring av forslaget, slik de var bedt om.
– Ikke overrasket
Mangelen på begeistring for forslaget forundrer ikke professor Per Selle.
– Jeg er ikke overrasket over at det var motstand mot forslaget, selv om det har vært diskutert lenge, sier Per Selle.
Professorer i sammenlignende politikk var sterkt kritisk til ansettelsesprosessen i den såkalte Marsteintredet-saken. Radikal kjønnskvotering, lukkethet, feilsitering og manglende involvering av hele instituttet var noen av ankepunktene.
Selv om han ikke er overrasket over at Grønmo utsetter behandlingen av saken, og dermed ikke får sluttført den mens han er rektor, er Selle positiv til mye av innholdet.
– Det ser ut som om det UiB-ledelsen prøver å gjøre er å understreke at sakkyndigkomiteene er viktige, og at man ikke kan spille dem ut over sidelinjen som man selv vil. Vektleggingen av instituttrådet som innstillende myndighet er også nytt, sier professoren.
– Modent for revisjon
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sendte ikke inn sitt høringssvar før forslaget ble trukket. Fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås er fornøyd med nyheten om at forslaget ble kassert. Han håper likevel at reglementet blir fornyet.
– Jeg er glad for at organisasjonen nå får bedre tid til å gå dypere inn i problemstillingene knyttet til rekruttering. Reglementet for tilsetting i vitenskapelige stillinger er modent for revisjon og fornyelse. Men det er viktig å bygge på det man har erfart og som etter dagens behov fungerer tilfredsstillende, og hva det er som ikke fungerer særlig bra, sier Tømmerås til På Høyden.
Han legger til at regelendringer må være godt forankret i organisasjonen og i fagmiljøene.
– Det er viktig. Det er tross alt i fagmiljøene reglementet skal praktiseres, sier Tømmerås.
I det opprinnelige forslaget skulle instituttrådene gi innstilling i tilsettingssaker, ikke instituttlederne, som i dag.
– Involver studentene i tilsetting
En av de som i utgangspunktet var svært positiv til forslaget, var Magne Seierslund, studentrepresentant i universitetsstyret.
Seierslund skulle gjerne sett at studentene fikk mer medvirkning i tilsettingsprosessen.
– Jeg synes det en grunnleggende god idé å forankre innstillingsmyndigheten i et demokratisk organ som har studentrepresentanter, sier Magne Seierslund.
– I vurderingene som gjøres vektes vitenskapelige meritter tungt. Det er viktig. Men satsing på utdanning er også viktig, samt at de som tilsettes er interesserte og motiverte for å sikre en god undervisning.
– Har studenter kvalifikasjonene som trengs for å være med og ansette vitenskapelig personale?
– De er verken mer eller mindre kvalifisert for å bedømme en kandidat enn de andre som er med på å ta slike beslutninger.
Siste ord sagt?
Magne Seierslund mener at studentinnflytelsen ikke trenger være tapt, til tross for at forslaget nå ble trukket.
– Slik jeg ser det er kritikken rettet mot at prosessen har gått for fort, ikke mot forslaget i seg selv. Ved det første møtet til høsten kan klimaet være annerledes. Forslaget er bare trukket fra førstkommende møte i styret, så det vil komme opp igjen senere, sier Magne Seierslund.
– Garanti mot uegnede folk
Også Per Selle tror Dag Rune Olsen vil ta diskusjonen videre når han overtar rektorkontoret i august.
– Det er nok ulike syn på dette i de ulike fagmiljøene. Det blir spennende å se hva som skjer.
Selle mener at det må være en form for involvering av instituttmiljøene.
– Det kan ikke være slik at folk som jobber på et institutt har null innsikter i ansettelsesprosessene. Det må være noen typer kommunikasjon på et institutt hvis det i det hele tatt skal kunne fungere. Mange vil kanskje mene at man kan bruke andre kriterier enn vitenskapelige når man ansetter. Men om du går for langt vekk fra slike kriterier, bryter du med noen grunnleggende prinsipp. Samtidig må det være en viss fleksibilitet i systemet. Du er nødt til å ha en garanti for at du ikke ansetter folk som ikke er egnet til å jobbe på universitetet, sier Selle.
Forsidefoto: Randi Heimvik
