Kva meiner rektorteama om å bruke noko ressursar på å auke talet på mellombels bustader, sokalla gjestebustader? Ser rektorteama fleire gjestebustader som eit viktig tiltak for eit internasjonalt anerkjent forskingsuniversitet, eller har dei andre gode løysingar på eit slikt keisamt men konkret problem?
Team Atakan: Som en viktig del av vår internasjonale profil ønsker vi økt utveksling av forskere, forelesere, studenter og administrativt ansatte. En forutsetning for å kunne ta imot flere utenlandske gjester, er at det kan skaffes boliger til dem som kommer hit. Det er et presset boligmarked i Bergen slik at det er vanskelig å skaffe slike boliger. Vi ønsker å ha fleksible løsninger basert på detaljanalyser av behovet. Her kan det være aktuelt med ytterligere samarbeid med SiB om dette og eventuelt samarbeid med eksterne utleiere og utleiemeglere. Vi finner det naturlig at «The Service Centre for International Mobility» får en sentral rolle også i denne delen av planlegningen og gjennomføringen av gjesteopphold ved UiB.
Team Olsen: Kvart år kjem mange gjesteforskarar til UiB for kortare eller lengre forskingsopphald og fleire vil det forhåpentleg bli dei kommande åra. Team Olsen meiner det er viktig at vi kan tilby desse gjestebustader av rimeleg kvalitet. Særleg gjeld det gjesteforskarar som kjem her for kortare periodar og forskarar frå lavkostnadsland, som vil har færre ressursar å bruke på det opne leigemarkedet. Vi vil difor gjennomføre ei kartlegging av behovet for å auke talet på bustader og standarden på dei vi har, og så prioritere nødvendige ressursar for oppgradering av tilbodet.
Bør noko gjerast for å korte ned tida det tek å tilsetje folk på universitetet?
Team Atakan: For å rekruttere de beste forskerne og underviserne er ansettelsesprosessene viktige. Faste, vitenskapelige stillinger skal utlyses bredt for å rekruttere mange kvalifiserte søkere. For å nå ut til flest mulig gode søkere skal søknadsfristen ikke være unødvendig kort. Utlysningen bør kunngjøres internasjonalt og stillingen skal ikke defineres kunstig smalt. Vi ønsker å klargjøre vektingen mellom forskning, undervisning, formidling og administrasjon. Vi ønsker mer fokus på kvaliteten på publikasjoner samt progresjon, slik at unge talent ikke siles ut til fordel for eldre. Vi ønsker at søkere skal skissere planer for forskningsbasert undervisning og formidling. Ansettelsen skal skje etter en totalvurdering og i følge et klarere regelverk. Vi ønsker også mer åpenhet om søkerlister og vurderinger slik at fagmiljøene kan være sikre på at kvalifikasjoner er det som settes i fokus.
Det er viktig å ivareta kvaliteten i søknadsbehandlingen samtidig som vi vil jobbe for kortest mulig saksbehandlingstid. En del er gjort, men fortsatt er det mange eksempler på at ansettelsesprosessen tar beklagelig lang tid. Vi ønsker fortsatt fokus på arbeidet med å få ned saksbehandlingstiden.
Team Olsen: For UiB må det viktige vere at ein får tilsett topp kvalifiserte folk i stillingane som vert lyste ut, uavhengig av om dette er administrative eller vitskaplege stillingar. Tida det tek frå ei stilling vert lyst ut til endeleg tilsetting, kan vere ein faktor som har innverknad på dette, og særskilt for vitskaplege stillingar kor dette normalt tek lang tid. Det er likevel avgjerande for eit forskingsuniversitet å halde fast ved ei solid fagleg vurdering av kvalifikasjonane til søkjarane. Samstundes bør ein leggje opp til at prosessane rundt tilsetjingar kan gå så raskt som mogeleg. Dette gjeld i høve til oppnemning av komitear, utsending av relevant materiale til komiteen, gjennomføring av intervju og prøveforelesing, skriving av innstilling, og handsaming av tilsetjingssaka i dei relevante universitetsorgana. Skal UiB rekruttere dei beste kandidatane, er det også viktige å sørgje for å få ei god søkjarmengde til stillingane. I enkelte tilfelle kan leitekomitear i forkant av utlysing og søknadsfrist vere eit godt verktøy for å kartleggje aktuelle søkjarar, og sikre god søkning. I andre tilfelle kan det vere aktuelt med «forkomitear», som vel ut nokre av søkjarane for nærare bedømming basert på utlysningstekst, behov i fagmiljøet og kvalifikasjonane til søkjarane. Gode og gjennomsiktige prosedyrar og rutinar på fakultets- og instituttnivå er viktig her. Det bør etablerast eit klart og felles reglement for alle fakulteta for tilsetjing i vitskapelige stillingar ved UiB, i tråd med Universitets – og høgskulelova. Eit slikt reglement vil klargjere kva element som skal vektleggjast og korleis, og kan såleis vere med å korte ned tida frå stillinga blir lyst ut til tilsetjing kan skje.
Bør UiB avskaffe parkeringsplassane som ikkje blir brukt av tenestebilar? Bør ein eventuelt ta marknadspris for frynsegodet, som ein del nyt godt av?
Team Atakan: UiB har i de senere år redusert antall parkeringsplasser som en del av vår ambisjon om å være et «grønt universitet». Denne politikken ønsker vi å fortsette. Men å fjerne parkeringsplasser alene er ikke eneste virkemiddel. Vi ønsker å legge til rette for mer bruk av sykkel. Campus-buss tilbudet og tilgjengelighet av offentlig kommunikasjon er også faktorer som er viktige for hvor mange parkeringsplasser det er behov for på universitetsområdet på Nygårdshøyden. Med nesten 3400 arbeidsplasser i tillegg til mer enn 14 000 studenter, vil det dessverre i overskuelig fremtid være behov for en del parkeringsplasser tilgjengelige for ulike formål.
Team Olsen: Team Olsen meiner det er viktig at UiB som arbeidsplass kan tilby parkeringsplassar som kan nyttast av tilsette som av personlege eller familiære grunnar har behov for å køyre bil til og frå jobb. Eit anna spørsmål er kostnaden knytta til desse plassane. Team Olsen meiner at fakulteta bør kunne disponere eit avgrensa tal parkeringsplassar som kan tildelast tilsette med handikap eller spesielle familiære behov. I nokre tilfelle kan det også vere vesentleg at tilsette med mykje møteverksemd utanfor hovudcampus får eit slikt tilbod. Resten av parkeringsplassane finn vi det er rimeleg blir betalt for etter marknadspris.
Hvordan tenker rektorteamene å møte den nye strømmen av internasjonale studenter (kraftig økning i søkermassen de siste år) og de utfordringer det fører med seg knyttet til f.eks. andelen falske papirer som vi vet dekker store mørketall internasjonalt? Er vi ved norske universitet naive?
Team Atakan: NOKUT har nå tatt på seg første trinn i vurderingsprosessen av internasjonale studenter som søker studieplass i Norge. Dette arbeidet gjøres nasjonalt og NOKUT har utarbeidet en mer profesjonell prosedyre for vurderingen av søknader også med hensyn til forfalskning av dokumenter. Dette har lenge vært et ønske fra hele UH-sektoren. Hver enkelt institusjon har etter denne første vurderingen fortsatt et stort ansvar for å gå detaljert gjennom hver enkelt søknad og avdekke problematisk forhold. Ved UiB har vi en kompetent stab ved Studieadministrativ avdeling som tar seg av dette, men mye av ansvaret ligger også i kvalitetssikringen av søknadene i de enkelte fagmiljø som gjerne har forskningssamarbeid med de utenlandske utdanningsinstitusjonene.
Team Olsen: Slik det påpekes i spørsmålet har erfaring vist at det er nødvendig å kvalitetssikre at vitnemål utstedt i utlandet er ekte. Etter Team Olsens vurdering er det allerede på plass gode rutiner ved Studieadmnistrativ avdeling (SA) for kontroll av internasjonale studenters papier. På denne bakgrunn mener Team Olsen det ikke er behov for etablering av nye rutiner og at vi dermed kan kjenne oss relativt trygge på at studentene som kommer til UiB har sine papirer i orden. Team Olsen vurderer at internasjonale studenter er en styrke for vår utdanningskvalitet snarere enn en kvalitetstrussel.
Hva vil du gjøre med nepotisme i forhold til klageinstanser, holdningsendring og generelle tiltak?
Team Atakan: Det finnes bare en medisin mot nepotisme – Åpenhet. Vi ønsker et mer åpent universitet også med hensyn til ledelse. Alle ansatte skal ha tilgang til forståelig informasjon om budsjett og avgjørelser som påvirker dem, og reell mulighet for innflytelse i avgjørelsesprosessene. Som beskrevet i punkt 2 ønsker vi mer åpenhet om søkerlister og vurderinger slik at fagmiljøene kan være sikre på at kvalifikasjoner er det som settas i fokus ved ansettelser.
Team Olsen: Kompetanse og kvalitet er og skal være et viktig kjennetegn ved UiB. For å sikre dette vil Team Olsen arbeide for å styrke fakultetsstyrer og andre demokratiske organers rolle gjennom å gi dem klarere og også videre fullmakter. Som et ledd i dette arbeidet vil vi åpne for ekstern representasjon i slike organ. Et slikt tiltak mener vi vil kunne bidra med nye impulser, og også med kontroll og utjevning av interne maktforhold der det er nødvendig. Vi vil også arbeide for mer åpenhet i organisasjonen. Ett ledd i dette vil være å implementere felles retningslinjer for ansettelser for hele virksomheten. Et annet ledd vil være å praktisere offentlighetsbestemmelsene i lovverket på en slik måte at det gir reelt innsyn. Team Olsen vil jobbe for at sakspapir blir lagt ut på eksterne internettsider samtidig som de blir sendt ut og at det skal være mulig å få tilgang til bakgrunnsmateriale som ikke er unntatt offentlighet dersom man ønsker det.
Korleis skal UiB få til eit best muleg samarbeid med Helse Vest?
Team Atakan: Helse Vest RHF og i særdeleshet Helse Bergen HF er viktige samarbeidspartnere innen forsking og utdanning i flere fagområder knytet til helse og samfunn. Som rektorat ønsker vi å delta mer aktivt og forpliktende i samarbeidet med helseforetakene. Dette gjelder blant annet arbeidet for å sikre midler til drift, vedlikehold og fornying av forskingsinfrastruktur, databaser og datasamlinger. Her er det viktig å få til langsiktige planer, og vi vil støtte Det medisinsk odontologiske fakultet (MOF) i arbeidet med å få til gode samarbeidsordninger om forsking og forskingsinfrastruktur med bl.a. helseforetak og Folkehelseinstituttet. Vi ønsker sammen med MOF å ha økt fokus på at de betydelige økonomiske midlene som helseforetakene mottar, brukes til beste for alle våre studenter og i takt med endringene som skjer i driften av dagens helseforetak. I tråd med samhandlingsreformen, bør det i framtiden også legges til rette for mer klinisk undervisning og forsking i kommunehelsetjenesten. Vi ser klart verdien at forskere ved MOF har delte stillinger mellom bl.a. helseforetak og UiB. Vi ønsker derfor samen med MOF å vurdere beregningen av publiseringspoeng og rettighetene inklusive stemmeretten, for dem som har slike kombinerte stillinger
Team Olsen: Helse Bergen har ei særstilling blant UiB sine samarbeidspartnarar gjennom sin status som universitetssjukehus og er dermed også sentral for Team Olsen i arbeidet med å setje ut i livet visjonen vår om kunnskapsbyen Bergen. Dette samarbeidet omfattar både forsking og utdanning og famnar fleire av fagområda ved UiB, slik som farmasi, psykologi og deler av realfaga i tillegg til medisin og odontologi. Dette samarbeidet bør styrkast ytterlegare gjennom organisering av felles forskingssentra/-einingar, fleire delte stillingar i 50%, i tillegg til tradisjonelle bistillingar (20%) og investering i og samarbeid om vitskapleg infrastruktur og kjernefasiliteter.
UiB, og då særleg Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det psykologiske fakultet, har imidlertid eit vel etablert samarbeid med fleire av helseforetaka i Helse Vest. Dette samarbeidet er spesielt viktig for praksisdelen av utdanningane innan medisin og psykologi. Samarbeidet har også vist seg svært nyttig for klinisk forsking. Spesielt er Samarbeidsorganet ein viktig arena for vidareutvikling av samarbeidet, og vi må sikre at det ligg føre gode og tenlege avtaler mellom dei to einingane. Helse Vest bidrar med vesentlege midlar til forsking som også kjem universitetstilsette til gode. Gjennom endå tettare samarbeid kan vi få betre utnytting av dei ressursane som ligg i Helse Vest.