Professor Kevin McCafferty ved Institutt for fremmedspråk sitter på en database med fem tusen digitaliserte brev fra irske utvandrere fra 1600-tallet til i dag.
Med 10 millioner kroner fra Norges forksningsråd (NFR) skal McCafferty og det internasjonale forskerteamet hans pløye gjennom den elektroniske brevbunken i løpet av de neste tre årene. Forskerne skal finne ut hvordan engelske dialekter oppsto i og utviklet seg i Irland.
– Fra 1600-tallet og særlig fra rundt 1750 oppsto det nye varianter av det engelske språket i Irland. I tillegg til at irsk har påvirket engelsk gjennom historien, så flyttet mange engelskmenn og skotter til Irland på denne tiden og påvirket dialektene, sier McCafferty.
Dialektskrift
Selv om brevene i databasen er flere hundre år gamle er det likevel mulig å si noe om det talte språket på denne tiden ut fra brevene de etterlot seg.
– Folkene i Irland hadde liten utdanning og var gjerne selvlærte på denne tiden. Mange skrev på dialekt og gjettet seg frem til stavemåten. Det samme ordet ble gjerne stavet på fire forskjellige måter i det samme brevet. Brevene sier derfor mye om hvordan de talte dialektene var, sier McCafferty.
Engelsk grammatikk
McCafferty og hans internasjonale forskerteam skal først og fremst studere grammatikkens utvikling fra 1750 til 1920.
– Fra 1750 skjøt det engelske språket fart i Irland. Irene begynte å innse at engelsk var fremtidens språk og forlot sitt morsmål. Til og med 1800-tallets nasjonalistledere var overbevist om at engelsk var fremtiden, sier McCafferty.
Internasjonal gruppe
McCaffertys forskningsgruppe består av gjesteforskere fra Spania, England, Irland, Tyskland og Finland. NFR-midlene skal også finansiere to stipendiatstillinger. I tillegg skal en engelsk IT-ingeniør utvikle interaktive kart som viser spredningen av engelsk i Irland mellom 1770 til 1890.
McCafferty laget den digitalt søkbare databasen mellom 2008 og 2009 med Meltzermidler, med brev fra Centre for Migration Studies ved Queen’s University i Nord-Irland. Ingen har utført studier av irske utvandrerbrev i så stor skala før.
NFR-millioner
McCaffertys prosjekt er ett av syv forskerprosjekter som så langt har fått innvilget fri prosjektstøtte innen humaniora. Disse konkurrerte blant 154 søknader.
NFR har så langt delt ut 87 millioner kroner til nye frie prosjektstøtter innen humaniora for perioden 2012 til 2016. De innvilgede søknadene spenner fra 2,9 til 12,3 millioner kroner.
McCafferty har søkt om 10,6 millioner kroner til prosjektet.
– Jeg regner med at dette er i nærheten av det vi får, sier han.
Søknadene til de frie prosjektmidlene fra NFR-søknadene ble behandlet i ett av åtte internasjonale fagpanel. Faglig kvalitet og prosjektets planer for internasjonalt samarbeid ble vektlagt, melder NFR.
