Forskningsrådets Fri prosjektstøtte (Fripro) har oppnådd sine viktigste mål om å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet, viser en NIFU-evaluering fra i vinter. Likevel påpeker rapporten at programmet i liten grad fremmer unge forskere, dristige ideer og tverrfaglighet. Forskningsrådet har fått kritikk for at ordningen sikrer for mye og lar veletablerte forskere med risikofrie prosjekter stikke av med den eneste potten for fri og uavhengig grunnforskning.
Å velge det som man ikke umiddelbart gjenkjenner som gode resonnementer og som god kvalitet er en utfordring som forskningsrådene i alle land forsøker å finne en løsning på, ifølge administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.
– En av mulighetene som vi har tenkt på er å forbeholde en del av Fripro-midlene til yngre forskere, slik som man gjør i det europeiske forskningsrådet (ERC). Det handler rett og slett om å gi yngre forskere en mulighet, sier Hallén til På Høyden.
Hallén var tilstede da Forskningsrådet arrangerte debattmøte for å diskutere Fripros fremtid i kjølvannet av Nifu-rapporten. Møtet fant sted ved UiB 10. mai.
Se videoopptak fra hele debatten her.
Skepsis
Hallén er ikke uten videre enig i kritikken som har vært rettet mot Forskningsrådet når det gjelder mangel på nyskapning og dristighet.
– De som har fått innvilget søknadene sine oppgir jo at FRIPRO-prosjektet er blant deres beste og mest nyskapende prosjekter. Men det er en ettertanke at når vi skal velge søknader blant en stor mengde med gode prosjekter, så ligger det i alle utvelgelsessystemer en vekting for det kjente og en skepsis mot det ukjente, sier Hallén til På Høyden.
Åpne dører
Hallén sier at det kan være aktuelt å etablere en egen ordning med enge panel som kan plukke ut spesielt nyskapende og gjerne tverrfaglige prosjekter.
– Vi holder alle dører åpne for å kunne være enda bedre til å velge ut de mest nyskapende prosjektene. Men paradokset er jo at dersom vi skal velge ut de potensielt mest nyskapende prosjektene, så vil vi også gjøre flere feilinvesteringer, påpeker Hallén.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nestleder Carl-Henrik Heldin i ERC Scientific Council tror at Fripros risikovegring skyldes at konkurransen om de frie forskningsmidlene er veldig høy.
– Når prosentandelen av de som får innvilget søknaden er såpass lav, fører det til at panelet blir veldig risikosky. Fordi det finnes så lite penger å dele ut, føler panelet at de må gi midlene til de etablerte forskerne med de beste prosjektene, sier Heldin til På Høyden.
Vanskelig identifisering
Heldin mener det må mer penger til i potten for at vurderingspanelet skal bli mer risikovillige. En egen ordning for mer høytflyvende ideer tror han derimot ikke er noen god idé.
– Dette forsøkte vi i Sverige da jeg satt i det svenske vitenskapsrådets styre, uten hell. Det viste seg å være alt for vanskelig å identifisere høyrisikoprosjekter ut fra det som kun var dårlig gjennomtenkte og dårlige prosjekter, sier Heldin.
Aldersbetinget
UiB-rektor Sigmund Grønmo mener at dristighet og nyskapning i høy grad henger sammen med en ung alder. For å fremme nyskapning, bør man derfor åpne opp for yngre talentfulle forskere som på selvstendig grunnlag kan få støtte gjennom Fripro. Men dette forutsetter flere midler til prosjektet.
– I dag brukes Fripro-midler også til å støtte universitetsstipendiater og postdoktorer, men det skjer særlig i tilknytning til større prosjekter som ledes av mer etablerte forskere. Dersom man kunne få en slags Starting Grant-ordning i Fripro, så ville det kunne åpne opp for yngre forskere, sier Grønmo.
Alder ingen hindring
Leder av Senter for hukommelsesbiologi, May-Britt Moser er helt uenig med Grønmo i at banebrytende forskning henger sammen med ung alder.
– Ung og lovende betyr ikke nødvendigvis banebrytende ideer og høy risiko. Det er heller ikke slik at meriterte forskere kun driver med solid og kjedelig forskning, sa Moser under debatten.
Hun viste blant annet til nobelprisvinner Eric R. Kandel som fremdeles gjør utmerket forskning. Erfaring kan i det hele tatt være en fordel når man satser på høyrisikoprosjekter.
– Når man skal dele ut midler til høyrisikoprosjekter bør man også vurdere om vedkommende har vist at han er i stand til å gjennomføre et slikt prosjekt fra tidligere erfaring, sa Moser.
Når alt kommer til alt bør man se bort fra forskernes alder og CV med tanke på banebrytende ideer. Det er selve prosjektbeskrivelsene som betyr noe, ifølge Moser.
Tverrfaglighet
I tillegg til nyskapning og unge forskere, slo NIFU-rapporten også fast at Fripro har en utfordring med tverrfaglighet.
– Tverrfaglighet i Fripro er rett og slett en nøtt fordi prosjektet har vært disiplinens arena. Totalt sett har vi hatt en betydelig vekst i tverrfaglige prosjekter i våre andre programmer, men vi har en utfordring når det gjelder Fripro, sier Arvid Hallén.
Rektor Grønmo er mer usikker på hva slags råd han skal gi Forskningsrådet for å bedre tverrfagligheten.
– Jeg tror det er viktig å tilstrebe tverrfaglighet. Men jeg er også overbevist om at dersom to disipliner skal samarbeide i et tverrfaglig prosjekt, så må det være veldig god kvalitet på de disiplinære bidragene. Det hjelper lite at to halvdårlige prosjekter slås sammen. Det tverrfaglige blir ikke bedre av det, sier Sigmund Grønmo.