Linda Wedlin (31) er førsteamanuensis og lektor i bedriftsøkonomi ved Bedriftsøkonomisk Institutt ved Uppsala Universitet i Sverige. I slutten av november kommer hun til Bergen for å motta prisen på 250 000 kroner som hvert år gis til en ung nordisk forsker som har bidratt spesielt til forskning innen humaniora, samfunnsfag, juss eller teologi. Det er styret for Ludvig Holbergs minnefond som foretar pristildelingen etter innstilling fra en fagkomité bestående av ledende nordiske forskere.
I begrunnelsen til fagkomiteen heter det blant annet at: ”Wedlin er en selvstendig, nyskapende og lovende forsker som allerede i ung alder har frembrakt viktige og betydelige bidrag innen sitt fagfelt. Hennes forskning har overføringsverdi til grunnleggende spørsmål som vedrører akademisk frihet i en tid der institusjonene settes under belastning fra skiftende regjeringer og publikumsforventninger artikulert ved åpenhet og mediafokus på den virksomhet som institusjonene står for”.
Overføringsverdi
I sitt doktorgradsarbeid studerte Linda Wedlin framveksten av internasjonale rankingslister for handelshøyskoler i Europa. Gjennom sine analyser viser hun hvordan denne formen for evaluering ikke bare er et spill om image, men også hvordan de ulike institusjonene etter hvert har begynt å tilpasse seg kriteriene. Til tross for at rankingslistene er svært omdiskuterte, har de altså i stor grad vist seg å være styrende for utviklingen innen bedriftsøkonomisk forskning og utdanning.
– Det kan for eksempel vise seg i profilen på nye studieprogrammer. Siden lønnen til de uteksaminerte kandidatene har betydning for listeplasseringen, kan det være fristene for institusjonen å innrette utdanningen etter finanssektoren mer enn offentlig forvaltning. Noe annet som måles er rekruttering av utenlandske studenter og ansatte, og her har man også sett en tydelig tendens til tilpassing for å kapre poeng, sier Wedlin.
Men Wedlins forskning har ikke bare oppnådd gjennomslag innen bedriftsøkonomi. Hennes analyser har også overføringsverdi for andre fagfelt og i en større forsknings- og utdanningspolitisk kontekst.
– Rankingene begrenser seg ikke til de økonomiske fagene, nå blir også institusjoner rangert etter samme type kriterier. Interessen for slike sammenligner og granskinger på tvers av landegrensene drives blant annet frem av den politiske utviklingen i Europa, og i konkurransen mellom Europa og USA, sier Wedlin, som nå har et prosjekt hvor hun sammen med en kollega ser på hele forsknings- og utdanningsfeltet i lys av de nye rammevilkårene.
Fremmer diskusjon
Wedlin understreker imidlertid at det eksterne presset ikke nødvendig undergraver den akademiske friheten.
– De nye formene for regulering og evaluering fremmer diskusjon og muligens også mer bevissthet rundt disse spørsmålene. Hvilke vurderinger ligger til grunn for utdannings og forskning? Hvem har retten til å definere hva som er en god utdanning?
Dette er tema som Wedlin ønsker å ta opp under seminaret som hun som Nils Klim-vinner får anledning til å arrangere til våren. Dette skal holdes ved Universitetet i Bergen.
