Noen spørsmål knyttet til undervisning og utdanning

Sittende rektorat (med rektorkandidat Kuvet Atakan som viserektor for utdanning) har gjort grep som ikke umiddelbart fremstår som positive for utdanning og undervisning ved UiB. Noen spørsmål til kandidatene er derfor på sin plass. Vil det nye rektorteamet fortsette i samme spor, eller kan vi håpe på endring?

1. Forslag om hyppigere forskningstermin
Forslaget om hyppigere forskningstermin (hvert 6. år i stedet for hvert 7. år som i dag) ble fremmet av universitetsledelsen i fjor og ble møtt med undring i fagmiljøene og blant studentene. For den enkelte forsker kan det fremstå som en gladnyhet å kunne reise oftere ut og trekke pusten, men for kollegene som blir igjen (og det er jo de fleste av oss) blir arbeidspresset desto større i de fem årene i mellom. For studentene betyr dette mer vikarer og innleide forelesere, med mindre ordningen fullfinansieres. Forslaget står fortsatt ved lag, uten fullfinansiering og uten konsekvensutredning. Mener kandidatene at dette er et godt tiltak som fremmer god undervisning? Eller har UiB mer presserende oppgaver der disse pengene kunne kommet bedre til nytte?

2. Forslag om å svekke fagmiljøenes rolle ved tilsetting i vitenskapelige stillinger
Det foreligger nå et forslag om å styrke sakkyndig komites rolle, slik at fagmiljøene vanskeligere skal kunne overprøve en innstilling og rangering fra sakkyndig komite. I dag har fagmiljøene en mulighet for å høre kandidatene i prøveforelesninger og gjennom intervjuer der blant annet studenter er til stede. Dette har ofte ført til endringer i rangeringen fra sakkyndig komite til innstillingen fra instituttleder til fakultetsstyre, fordi topp rangerte kandidater har vist seg som relativt dårlige til å forelese og kommunisere med studenter. Ønsker kandidatene at denne kvalitetssikringen av undervisningskompetanse skal fjernes slik det nå er foreslått?