Nøkkelen til dannelse

I dag er dannelse igjen på dagsorden når studenter, rektorer, forskere og faglige ledere for utdanning møtes for å diskutere om utdanning er irrelevant på Radisson Blu Hotel Norge.

For diskusjonen om dannelse er ikke over, selv om det har gått trekvart år siden dannelsesutvalget la frem sitt sluttdokument. Tvert i mot, mener Inga Bostad, prorektor ved Universitetet i Oslo og leder for dannelsesutvalget. Det er nå debatten begynner innad på universitetene.  

– For meg handler dannelse og allmenndannelse på universitetet om inspirasjon og kreativitet. Noen tror at universitetsdannelse er vanskelig og trøtt, men det kan også gjøres inspirerende og lystbetont. Vi må tørre å være nysgjerrig, åpen og søkende, og stille mange flere spørsmål enn svar, oppfordrer Bostad.

 Hun er en av foredragsholderne på konferansen i dag.

Les også: Vil danne med de store spørsmål

Den akademiske dialogen
Dannelse handler ikke om høflighet eller hvordan man ter seg ved matbordet. En kort definisjon er samtidig vanskelig å gi, fordi diskusjonen i stor grad dreier seg om selve begrepet. Likevel omfatter dannelse evne til kritisk og reflekterende holdning til fag og aktuelle samfunnsspørsmål. Om det å formes, utvikles og modnes som menneske. Om å forstå den tiden man lever i.

Slik sett foregår dannelse hele livet. Utvalget har likevel konsentrert seg om hvordan universitetet kan legge til rette for dannelse gjennom studieløpet. Hvilke allmenne kunnskaper, innsikter og innspill er det man trenger som student i dag?

– Ideelt er tanken at allmenndannelse skal gjennomsyre universitetsutdannelsen. Selv om det er fint at man har noen dannelsesemner som dere har på UiB, hvor man kan stille de store spørsmålene, bør dannelsen ikke bare isoleres til slike kurs, sier Bostad.

Hun har tro på den akademiske dialogen, samtalen mellom lærer og student, studenter mellom, og lærere mellom.

– Jeg tror man lærer mye mer hvis man får lov til å stille spørsmål og ta opp det som er relevant, mener Bostad.

Les også debattinnlegg: Danning i utdanningen

Nøkkelen til utdanning
På konferansen stilles flere spørsmål om verdien av dannelse i forhold til samfunnets forventninger. Hva er en relevant utdanning?

Venstrepolitiker Odd Einar Dørum hadde ideen til dannelsesutvalget. I 2007 troppet han opp på kontorene til de to rektorene ved UiB og UiO. Han fryktet at allmennkunnskapen i høyere utdanning ville forsvinne bak monumentale omveltninger som kvalitetsreformen, Bologna-prosessen og Lisboastrategiene.

– Jeg er bestyrtet over hvordan historieundervisningen i norsk skole er svekket. Å svekke historiefaget som disiplin er sivilisasjonsnedbrytende. Historiefaget benytter en metode og en arbeidsform som baserer seg på kritisk gjennomgang av kilder. Det er allmenndannelse, påpeker Dørum overfor På Høyden.

I dag snakker han om dannelse som nøkkelen til relevante utdanninger. For han er ikke i tvil, er man norsk sivilingeniør og arbeider i land med strenge muslimske styresett, så holder det ikke bare å kunne bygge broer. Man må også ha innsikt i kulturen.

– En bekjent av meg driver selskaper i Sørøst-Asia. Han skolerer seg i multikulturell kunnskap. Skal du møte en offensiv kinesisk forretningskultur er du nødt til å ha med deg noe mer enn økonomisk kompetanse, sier Dørum.

Den viktigste måten å sikre allmenndannelsen på er at universitetene blir like opptatt av fremragende undervisning som man er av fremragende forskning, mener han. Da er gode lærere helt avgjørende.

Potensialet i dynamikk
Erling Moxnes, professor ved Institutt for geografi ved UiB, er ikke uenig med Dørum og Bostad i at det er viktig med gode lærere. Men han mener hovedproblemet ikke er mangel på kunnskap, men mangel på forståelse av kunnskap. Grunnutdanningen ved universitetet mener han svikter i å gi bakenforliggende modeller som gjør at studentene kan få en dypere forståelse for det de lærer.

En nøkkel er undervisning i dynamiske system, ifølge Moxnes.

– Nyere forskning viser at det er en utbredt mangel på forståelse av dynamiske system. Mitt hovedpoeng er at før en går inn på metadiskusjoner om vitenskapsfilosofi, er det viktig å få forståelsesmodellene på plass, sier han.

Grunnutdanningen må derfor bygge opp en grunnleggende intuisjon for usikkerhet og dynamikk hos studentene, mener Moxnes. Som eksempel bruker han ett av de mest misforståtte fysiske fenomenene gjennom historien. Selv Aristoteles misforsto og trodde at kraft påvirker hastighet øyeblikkelig. Først da Newton kom med sine lover 2000 år senere, ble misforståelsen avdekket – kraft virker øyeblikkelig på akselrasjon, mens hastighet er en akkumulasjon av akselrasjon. Og her ligger dynamikken.

– Dynamikk skapes av akselrasjonsprosesser og slike prosesser tar tid. Dermed får vi en forsinkelse i effekten, og det er viktig å forstå, påpeker Moxnes.

Mangelen på forståelse av dynamikk er grunnen til at ungdom vurderer feil når de drikker alkohol. De blir fullere enn de hadde trodd, fordi det tar tid før blodet tar opp alkoholen fra magesekken.

– Folk aner ikke at det er de samme svingningene man finner i oljemarkedet, som man har i beskatting av fiskebestander og alkoholinntak. Her er det enormt potensiale for dypere forståelse om ikke er utnyttet, sier Moxnes.

Dannelsen under press
En av hypotesene til dannelsesutvalget var at utdanningen mistet noe under innføringen av kvalitetsreformen.

– Når man har kortet ned på gjennomføringstiden og samtidig ønsket å øke kvaliteten, delvis økonomisk betinget, så er dannelsen satt under press. Det handler ikke bare om å bli en skoleflink og tekstrepeterende student, men også om å få tid til kritisk refleksjon og selvstendighet, tid til å sette kunnskapen inn i en større sammenheng og å knytte sammen det man lærer, påpeker Inga Bostad.

Selv om motivene for kvalitetsreformen var at man skulle følge opp studentene bedre, mener hun det har gått på bekostning av dannelsen i utdanningen.

– Jeg mener at det er mye bra som gjøres og jeg blir stadig vekk inspirert. Men jeg ser også en tendens til at universitetene har blitt mer ”skolske”. Vi har et finansieringssystem som har et fokus på å bli ferdig, og vi presses til å tenke økonomi i større grad enn tidligere. Når dette settes opp mot at vi har en økt konkurranse om forskningsmidlene, så kan det bli sånn at danning av studentene kommer i skvis, sier Inga Bostad.