– Henrik Ibsens Nora er en universell kvinne, mener Issraa El-Kogali.
Hun står foran et bord med et portrett av hennes egen mor og et bilde av El-Kogali selv sammen med oldemoren.
– Oldemor likte ikke at jeg fikk navnet Issraa, og ville heller at jeg skulle hete Nora. Hun døde da jeg var sju år, og kalte meg alltid Nora, sier El-Kogali og smiler.
– Oldemor var en sterk kvinne. Jeg er stolt av å kunne si at jeg kommer fra en familie med bare sterke kvinner.
«Umoralsk påkledning» kan føre til pisking
El-Kogali ble født i Sudan i 1979. Ti år senere skjedde det noe: Oberst Omar al-Bashir kom til makten ved et statskupp. Regimet er karakterisert som et brutalt diktatur. Politiske partier ble forbudt, politiske motstandere henrettet, og i 1991 ble det innført en ny og strengere straffelov. Det heter blant annet at «den som, på et offentlig sted, begår en handling, opptrer på en uanstendig måte, eller en måte som strider mot offentlig moral, eller bærer en uanstendig eller umoralsk påkledning som fører til offentlig sjenanse, skal straffes med pisking, som ikke skal overstige førti piskeslag, eller med en bot, eller med begge».
– Se på dette bildet, sier El-Kogali, og viser et familiebilde som bare er noen få år gammelt.
– Noen ganger dekker moren min til håret hjemme også . Det gjorde hun ikke tidligere.
Selv bruker 33-åringen ikke hijab. Men som moteinteressert, ung kvinne var det en tanke som kom da hun leste både arabiske, men også vestlige motemagasiner:
– Hvor er kvinnene som ser ut som meg? Hvor er de muslimske, urbane kvinnene som jeg ser hele tiden?
Spørsmålet ble utgangspunktet for utstillingen «Nora’s clothes», som har vært vist på Bergen ressurssenter for internasjonal utvikling denne uken. El-Kogali fikk Ibsenstipend og arbeidet med utstillingen mens hun var student ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Hun har også blant annet laget filmen «In search of Hip Hop».
Fem meter lang nasjonaldrakt
Til utstillingen har El-Kogali tatt motebilder av seg selv. Hun viser forskjellige måter ha dandere et skjerf på, og hun viser også kvinner i nasjonaldrakten toob.
– Å ha solbrillene oppå hodet, utenpå skjerfet, er svært vanlig, forteller hun.
Andre deler av utstillingen viser blant annet en kvinne som leser fra Ibsens samlede verker. Under henne er det en videoinstallasjon av en kvinne som viser hvordan man tar på seg nasjonaldrakten.
– Man kan bruke ulike teknikker, det kommer blant annet an på ens høyde og fysikk, sier El-Kogali.
Det fem meter lange tøystykket blir laget både i bomull og i dyrere stoffer som silke og chiffon.
Men til hverdags er det nå mange, unge kvinner som går med en sid, svart kjole.
– Den er laget av billig stoff, som polyester, og produsert i Kina. Kvinnene bruker denne fordi de ikke har råd til en ordentlig nasjonaldrakt. Men jeg mener at når man kler seg på denne måten, gir man opp sin egen kultur, sier El-Kogali.
– En alternativ feminin identitet
Kunstneren ønsker å presentere en alternativ feminin identitet som hun personlig kan relatere seg til – en identitet som står i kontrast til måten muslimske kvinner blir presentert på i media.
– For meg er det en overraskelse når noen mener at jeg skulle følt meg undertrykt. Det er familien min sin fortjeneste at jeg er der jeg er i dag, sier El-Kogali.
Hun er født og oppvokst i hovedstaden Khartoum.
– Hvordan er situasjonen for kvinner i Sudan?
– Jeg synes det er vanskelig å si noe generelt, Sudan er et land med knapt 40 millioner innbyggere, og jeg ønsker ikke å overforenkle. Selv er jeg jo en datter av Khartoum, fra storbyen. Jeg tror det er større forskjeller mellom kvinner i byene og kvinner på landsbygda nå enn det var før kuppet. Men samtidig har jeg møtt mange kvinner fra svært rurale strøk som tar universitetsutdannelse. Familiene deres støtter dem – og kvinnene som får sin utdannelse støtter familiene økonomisk etterpå.
