- Normalt å merke kroppen
Maasaifolket i Kenya og pygmeer fra Filippinene har flere subjektive helseplager enn nordmenn. Men Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder uføretrygd og sykefravær.
Over 400.000 nordmenn er uføretrygdet, under attføring eller langtidssykemeldte. Halvparten av disse lider av det man kaller subjektive helseplager som søvnløshet, muskelsmerter, mage-tarmplager, kronisk trøtthet og tristhet. I en spørreundersøkelse foretatt av Arbeidstilsynet svarer opp til 40 prosent av norske arbeidstakere at de har opplevd så mye stress på arbeidsplassen at det har gitt seg utslag i helseplager.
- Vi er nødt til å ta inn over oss at det er helt normalt å merke at man har en kropp, sier professor ved Institutt for indremedisin, Ingvard Wilhelmsen.
Spesialisten på mage- og tarmplager, som også driver en hypokonderklinikk, har sammenlignet nordmenn med maasaier i Kenya og pygmeer i Filippinene, og funnet ut at vi faktisk er dem som har minst subjektive helseplager, selv om vi kanskje klager mest. Dette er altså ikke et vestlig fenomen, som mange har trodd.
Skyldes ikke stresset i vesten
Wilhelmsen er blant forskerne som samarbeider med det nyetablerte senteret for stress, søvn og helse i UiBs randsone. De har som mål å kartlegge og påvirke årsakene til det høye sykefraværet i Norge, og de har et stort internasjonalt nettverk som ser på problemstillinger knyttet til subjektive helseplager. Denne uken presenteres nye resultater på et symposium i Bergen, arrangert blant annet til ære for professor Holger Ursin - én av spydspissene i dette forskningsmiljøet i Norge.
Ursin utarbeidet for en del år siden et spørreskjema som måler plager man har hatt den siste måneden. Det tar opp 29 plager som karakteriseres som subjektive - det vil si at om de skulle få en diagnose, så ville den vært basert på pasientens egen vurdering. Wilhelmsen har ledet arbeidet med å samle inn data fra Filippinene, Kenya og Norge med utgangspunkt i dette skjemaet. Resultatene slo beina under hypotesen om at vestens stressende hverdag var en viktig årsak til de utbredte plagene.
For høye forventninger
- Vi så ingen forskjell når det gjaldt nakke- og skulderplager, men nordmennene i undersøkelsen kom best ut både i forhold til trøtthet, angst og depresjoner. Maasaifolket som vi ser på som stolte og spreke krigere i pakt med naturen, var faktisk dem som rapporterte om mest plager. Nesten alle hadde mage- og tarmproblemer og svært mange hadde det tøft psykisk, sier Wilhelmsen.
Han peker på at dette kan skyldes et økende press fra storsamfunnet. Det er også naturlig at de som beveger seg så mye kjenner belastningen i musklene.
- Resultatene sier altså at det urbane livet ikke nødvendigvis er så ille. Det var kanskje ikke mindre plager da vi levde av naturen. Vi nordmenn har nok en tendens til å ha for høye forventninger og stille for strenge krav til livet. Vi må akseptere at det er helt normalt å ha vondt og at det ikke er lett å være menneske, sier Wilhelmsen og understreker samtidig at dette ikke er ment som noe hets av de som virkelig er plaget.
- Det betyr bare at man må tenke lurt i forhold til plagene sine. På hypokonderklinikken ser jeg tydelig hvordan holdninger og plager ofte henger sammen. Tolker man symptomene som farlige, blir man livredd og forsterker plagene. Hvis hypokonderne klarer å akseptere at de er dødelige, tåler en del symptomer og legger inn litt ventetid, blir de mye mye bedre.
God motgift
Wilhelmsen mener at man selvfølgelig må skjelne mellom alvorlige ting og bagateller, men at vi faktisk kan lære litt av maasaienes måte å takle subjektive helseplager på.
- Mens de spiser urtemedisin eller driver ut onde ånder, spiser vi piller eller går til lege. Det er greit nok, og selvfølgelig svært kulturbestemt. Det vi kanskje kan lære mest av er deres grunnholdning til mange av livets vanskeligheter, som er “If God propose, no man dare oppose”. Dette tror jeg er en god motgift mot overdreven helseangst.
Han ser tydelig verdien av et tverrkulturelt perspektiv på helseplager, og har selv tette bånd til University of Nairobi. Nylig fikk han i stand en samarbeidsavtale mellom dette universitetet og Det medinske fakultet, UiB, og nå arbeides det med å få på plass et utvekslingsopplegg både for studenter og forskere.
- Et større perspektiv kan gjøre at vi nordmenn får justert forventningene våre litt.