– Språktestene er i aller høyeste grad en døråpner til det norske samfunnet. Testresultatet viser utlendingers norskferdigheter, sier Berit Halvorsen, leder av Norsk språktest.
Ettersom flere innvandere har kommet til Norge har språktester blitt stadig viktigere. Men testene blir ikke bare brukt til integrering. Politikere i flere land bruker språktester som et instrument til å regulere innvandring.
– Noen land bruker språktester som stiller høye språkferdighetskrav, noe som kan utelukke mange utlendinger fra statsborgerskap. For eksempel kan analfabeter bli ekskludert som gruppe, sier Halvorsen.
Mens Danmark har et høyt nivå på sin språktest, krever ikke Norge en språktest for å få statsboerskap. Her i landet holder det å dokumentere at man har 300 timer med norskundervisning.
– En språktest som skal måle et gitt nivå, reflekterer det den personen som tar testen kan eller har lært, sier Halvorsen.
Bergenstesten satt standard
Norsk språktest begynte med Test i norsk – høyere nivå, bedre kjent som Bergenstesten, i 1987. Den gang var det kun Reidun Oanæs Andersen som hadde jobben med å utvikle testen.
– Bergenstesten er et tilbud til utlendinger som må dokumentere sine norskferdigheter for å komme inn på universitetet. De som har bestått får et testbevis på at man har norskferdigheter på et viderekommende nivå, sier Andersen.
Ved første testavvikling var det bare ca 30 kandidater, og testens fremtid var høyst usikker. Men det viste seg etter hvert at det var behov for en språktest på høyere nivå i hele landet.
– Bergenstesten ble raskt anerkjent og fikk rettsgyldighet i det norske samfunnet, forteller Oanæs.
Politisering av testen
I 1990 hadde det kommet mange innvandrere til Norge. De som kom var ikke bare studenter. Det var også arbeidere og analfabeter som trengte språkkurs og tester.
– Kirke- og undervisningsdepartementet tok initiativ til en avtale mellom Universitetet i Bergen og Folkeuniversitetet i Oslo om å lage tester på flere nivå. Dette ble starten på Norsk språktest, sier Oanæs, som ledet testen fra starten av.
Utover 1990-tallet var innvandring ofte fremme i den politiske dagsorden. Fra da av fulgte språktestene i større grad en politisk integreringslinje. I 1991 kom for eksempel norsk med samfunnsfag for voksne innvandrere. I 1992 kom den første mellomnivåtest, beregnet på folk som skulle ut i arbeidsliv, skolegang og lavere utdanning.
– Gjennom 1990-tallet og 2000-tallet har vi stort sett arbeidet med å forbedre og revidere testene. Det har hele tiden vært viktig å lage tester på flere nivå for en stadig mer heterogen gruppe. Å ha et bevis på at en kan norsk er et verdidokument, sier Oanæs.
I dag har Norsk språktests faglige avdeling syv ansatte og prøver få fire ulike nivåer.
