Den nye lederen for Norsk Studentorganisasjon (NSO) har allerede fått sendt avgårde studentenes innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt at at regjeringen legger fram våren 2017. Det skriver Khrono.
— Det var tidlig å komme med innspill?
— NSO har gjort det på eget initiativ fordi vi ønsker å sikre oss at meldingen prioriterer studentene og deres hverdag. Nå har vi fått laget et skjelett for hva vi mener innholdet i meldingen bør være, og det handler mye om de nære tingene og hvordan studiehverdagen må være for at studiekvaliteten skal bli bra, sier Therese Eia Lerøen.
Hun går på sitt tredje år som heltidsbetalt studentpolitiker nå og tar over som NSOs leder 1. juli etter Anders Kvernmo Langset. Det skjer etter at hun et år har vært fagpolitisk ansvarlig i NSO, og før det medlem av Studentparlamentets arbeidsutvalg på Høgskolen i Oslo og Akershus, der hun har utdannet seg til førskolelærer.
Mer oppfølging
I innspillet til kvalitetsmeldingen sier NSO at bedre oppfølging og integrering av studenter i fagmiljøene må stå sentralt. I tillegg er større mangfold, styrking av studentøkonomien, undervisningens status, og internasjonalisering viktige temaer for NSO.
— Nå må Stortinget skissere en visjon overfor institusjonene for hvordan de skal drive utdanning. Gjennom meldingen må Stortinget signalisere en klar forventning om at institusjonene prioriterer studentene, sier Lerøen.
Da hun ble valgt til NSO-leder under landsmøtet i vår, var mer moderne undervisningsformer en av sakene hun snakket om. Det er også et av punktene i innspillet som er sendt kunnskapsministeren.
— Hva betyr mer moderne undervisningsformer?
— Det betyr blant annet å slutte å drive monologisk undervisning, og i stedet sørge for å aktivisere studentene i gode diskusjoner, at de får skrive oppgaver om relevante og aktuelle temaer, løse caser, og selvfølgelig også mer digitalisering, sier hun.
Kjepphester
En av de første store, årvisse oppgavene for NSO, er å drive lobbyvirksomhet før neste statsbudsjett legges fram i oktober. I år som ifjor er det flere studentboliger og bedre studentfinansiering som er de viktigste sakene. 3000 nye studentboliger og en studiestøtte på 1,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp, fordelt på 11 måneder, er de konkrete kravene.
— Vi har startet arbeidet med å snakke med fraksjonene i Kirke-, undervisnings- og forskningskomitéen på Stortinget, og det er en stor jobb. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet har sagt at vi ihvertfall ikke skal få færre nye boliger enn i fjor, da det totalt ble 2200 nye boliger, inkludert 200 som kom i revidert budsjett. Derfor er ikke 3000 nye boliger urealistisk, og vi vil også jobbe for en reell økning i studiestøtten, sier Lerøen.
Senere i sommer legger NSO fram sin studentboligundersøkelse, som viser dekningsgraden nasjonalt og hos de ulike samskipnadene. NSOs nasjonale mål er en dekning på 20 prosent, men ved forrige undersøkelse var dekningen 14 prosent.
— Selv om antall boliger økte ifjor, øker studenttallene, så vi er spente på å se hva dekningsgraden blir i år, sier hun.
Med på fusjonsjobb
Selv om NSO stort sett var positiv til strukturmeldingen som ble lagt fram i vår og behandlet i Stortinget 11. juni, og som har ført til foreløpig fire fusjoner i høyere utdanning, så understreker Therese Eia Lerøen at det er først nå fusjonsjobben begynner, og at NSO er opptatt av at studentene tas med i alle prosesser.
—Målet må være at alle fusjoner skal føre til bedre kvalitet på undervisning og forskning. For oss er det viktig å sikre at studentene har en stemme inn i alle fusjonsprosessene som begynner nå, sier hun.
Et av kravene er at institusjonene må stille med ressurser for å sikre velfungerende studentdemokratier i alle de fusjonerte institusjonene, der det blant annet er utfordringer med store geografiske avstander mellom en del av campusene.
Savner kvalitetskriterier
I strukturmeldingen ble det lagt fram ni kvalitetskriterier som skal avgjøre om en institusjon er robust nok. NSO-lederen er misfornøyd med at dette kun er kvantitative kriterier.
— Det handler mest om tall - hvor mange som gjennomfører på normert tid, hvor mye som publiseres og så videre, men det er ingen kriterier som handler om hvilke tilbakemeldinger studentene gir til studiestedet. Her kunne for eksempel Studiebarometeret, som er i ferd med å bygge seg opp som en viktig kilde for hva som er god studiekvalitet, vært brukt som et av kriteriene, sier hun.
Den globale student
Våren 2016 skal NSO være vertskap for generalforsamlingen i den europeiske studentunionen, og i den forbindelse arrangere et seminar med tittelen «Den globale studentstemmen».
— Nå begynner FN å satse mer på høyere utdanning, og i forbindelse med arbeidet med FNs nye tusenårsmål, er det viktig å sørge for at studentenes stemme blir hørt. I dag finnes det ikke en samlet stemme for studenter på globalt nivå, og det svekker våre muligheter til å påvirke blant annet FN, OECD og andre globale aktører.Dette er et arbeid som NSO har ledet, og målet er å samle studentenes verden over til en felles stemme. Dette er et viktig og spennende arbeid for oss framover, sier hun.
