Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
De nordiske hav er forventet å være særlig sårbare for global oppvarming. Områdene gir helt essensiell kunnskap om viktige klimaprosesser. Nå offentliggjøres en rekke nye forskningsresultater fra havområdene.
Dette kommer frem av en pressemelding fra Bjerknessenteret.
Norskehavet, det Islandske hav og Grønnlandshavet utgjør til sammen De nordiske hav. Her blandes vann som kommer fra Nordatlanteren og de Arktiske hav. Områdene er derfor en hovedkilde for vår kunnskap om klimasystemet i nordområdene, og regionens innvirkning på det globale klimasystemet og de globale klimaendringene.
”The Nordic Seas: An integrated Perspective” er skrevet av forskere ved Bjerknessenteret og Nansensenteret. Boken representerer en kontinuitet fra Nansens dager og den moderne oseanografiens vugge, og er således siste bidrag til verdens eldste havarkiv.
Fra før vet vi at det var svært høye temperaturer i våre områder rundt 9000-5500 år før nåtid. Det var nesten ingen breer igjen i Skandinavia, det vokste blåskjell på Svalbard og trær fantes på Hardangervidda. Perioden blir karakterisert som svært spesiell, og forklares av astronomiske forhold, såkalte naturlige klimaendringer.
- Etter alt å dømme vil vi få de samme, eller høyere, temperaturene i dette århundret, men da vil det være av menneskeskapte grunner, sier redaktør Helge Drange fra Bjerknessenteret og Nansensenteret og viser til målinger av marine kjerner som sier at temperatursvingningene de siste 2000 år har vært på ca 1 grad. I dag er temperaturen imidlertid betydelig høyere enn de siste 2000 år, og endringene skjer veldig raskt.
- Vi finner ikke tilsvarende raske utviklingstrekk i historien som det vi ser nå, i alle fall ikke over de siste 10 000 år. Det menneskene gjør i løpet av noen generasjoner, bruker naturen flere tusen til titusen år på å gjøre.
I boken viser forskerne at havisen er blitt redusert med 15 prosent siden 1967, og at det er grunn til å tro at havisen i Arktis vil forsvinne om somrene i løpet av dette hundreåret. Forskningsresultater viser også at lavtrykkene har forflyttet seg lenger nordvest og at de nå går oftere opp i Norskehavet og Barentshavet. Det er indikasjoner på at denne endringen vil forsterkes med global oppvarming. Dette gjør at vi kan forvente noe mer ruskevær i tiden fremover.