Ny finansieringsmodell får skylden
UiB mangler vel 30 millioner, og de fire universitetetene tilsammen 141 millioner kroner til nødvendig lønns- og priskompensasjon. Dette skyldes omleggingen til såkalt nettobudsjettering. Universitetenes situasjon blir trolig et tema under Stortingets budsjettbehandling i høst.
Universitetetene får i denne omgang en lavere kompensasjon enn høgskolene, men de to grupperingene vil likevel gjøre felles sak i arbeidet inn mot
Stortinget og budsjettbehandlingen der.
- Omleggingen til nettobudsjettering gjør at universitetetene bare får kompensert for forventet lønns- og prisstigning neste år, og ikke for den vi har hatt. Vi får bare 3,9 prosent kompensasjon, mens høgskolene som ikke går over til nettobudsjettering før neste år, får 5,9 prosent. Neste år blir det de som kommer i uføret dersom dette opplegget videreføres. Det sa universitetetsdirektør Kåre Rommetveit da han presenterte statsbudsjettets konsekvenser for UiB fredag 4. oktober.
Rommetveit understreket også at lønn blir dyrere. Både lønnsøkningen og de økte pensjonskostnadene medvirker til dette. En av konsekvensene vil trolig bli økt bruk av timelærere og hovedfagsstudenter til undervisning og veiledning av studenter på lavere grad, fordi det er svært dyrt å øke antallet faste stillinger. Noe av de økte ressursene i forskningsdelen av budsjettet skal også brukes til kvalitetsreformen. Det betyr at eventuelle nye stillinger til gjennomføring av kvalitetsreformen også bør knyttes til strategiske forskningsatsninger.
Vekst på flere områder
I motsetning til de siste årene er det en reell vekst i flere deler av budsjettet for forskning og høyere utdanning. Blant annet økes avkastningen fra Forskningsfondet med 187 millioner kroner. En tredjedel av dette går direkte til universitets- og høgskolene og resten går via Forskningsrådet. I tillegg økes bevilgningen til Forskningsrådet kraftig.
Regjeringen har også økt bevilgningene til forskning og utvikling innen flere av de andre fagdepartementene, som Fiskeridepartementet, Kulturdepartementet, Helsedepartementet og Næringsdepartementet. Dette er midler som også våre forskere kan og bør søke på.
Rommetveit konkluderte med at regjeringens forslag til statsbudsjett er bedre enn fryktet, men at det er to forhold som vil bli prioritert å få endret: For det første underdekningen på lønns- og prisstigningen, og for det andre å sikre seg at det kommer en større bevilgning til kvalitetsreformen fra 2004, når man trenger helårsvirkning til gjennomføringen. Det som ligger inne i 2003-budsjettet holder ikke for et helt år, men vil være tilstrekkelig til å komme i gang med reformen fra høsten av.