UH-sektoren på Vestlandet har vært gjennom en nokså kaotisk periode, skriver Universitetsavisa. Fusjonsiveren har glimret med sitt fravær, inntil nylig. Nå ser det ut til at Vestlandshøgskolen vil bli realitet. Hvordan oppfatter rektoren ved Universitetet i Bergen situasjonen? UiB er landets tredje største universitet, og det ene av landets tre breddeuniversiteter. Har fusjonsbølgen rammet hans universitet, og ønsker han den i så fall velkommen?
Klynger framfor fusjon
- Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har understreket hvor viktig det er med robuste utdanninger. Da er det viktig at vi unngår for mange fragmenterte utdanninger, som for eksempel for sykepleierutdanningenes vedkommende, som det fins mange av langs Vestlandet, sier han.
Olsen er i allmenhet opptatt av å samle de ulike miljøene slik at de kan gjøre hverandre sterkere. Det gjelder også for instituttsektoren.
- Vi har en fragmentert instituttsektor på Vestlandet. Om vi skal være en noenlunde seriøs motvekt til Sintef, vil samling være nødvendig. Jeg er av den oppfatning at Norge trenger mer enn én, stor forskningsinstitusjon på instituttsiden. Ikke minst gjelder dette den teknisk-industrielle delen av instituttsektoren.
Den tredje faktoren han retter oppmerksomheten mot er den han selv leder: Forskningsuniversitetet.
- Statsråden ønsker ny struktur for bedre kvalitet – det er slik jeg oppfatter fusjonsinitiativene i sektoren. Skal vi omstrukturere, må vi vite hva vi omstrukturerer. Derfor er jeg opptatt av å ta rede på hvor mange forskerårsverk vi har rundt oss i Bergen, utenfor universitet og høgskole.
Olsen tenker ikke minst på det svære Havforskningsinstituttet, med sine om lag 700 årsverk.
- Da tenker jeg at det er tvilsomt om instituttets eier, Nærings- og fiskeridepartementet, er innstilt på å la det fusjonere inn i UiB. Dermed må vi finne andre samarbeidsformer. Det er her det vi kaller ”kunnskapsklynger” kommer inn.
Pilot: Media-City
En kunnskapsklynge er en fysisk samlokalisering av forskere fra ulike organisasjoner og institusjoner, med ”tilgrensende, komplementær kunnskap”, som rektoren formulerer det.
- Vi ønsker å bringe inn også aktører fra offentlig sektor, samt det kunnskaps- og kompetanseintensive næringslivet. Vi åpner Media-City i 2017, her er UiB med, sammen med blant annet Bergens Tidende og TV2.
- Media City er den første av våre klynger. Her er vi omtrent den minste samarbeidspartneren. I andre vil dette kunne være helt annerledes. I den maritime klyngen som er under planlegging, vil universitetet være største aktør. Her snakker vi om 1200 forskere som vil være samlokalisert.
Olsen opplyser at man vil gjøre det samme innen helse, med en egen helseklynge i området Årstadvollen i nærheten av Haukeland.
Nødvendig med radikale grep
- Her vil vi ta noen radikale grep omkring utdanning. Vi kan ikke bibeholde et så stort fokus på høyspesialisert sykehusmedisin. Med en aldrende befolkning må vi styrke forskning og kompetanse innen kommunehelsetjeneste, og vi må få helsearbeidere ut dit. Så i helseklyngen vil vi sette sammen forskere og utdannere fra universitet, høgskole og sykehus, samt fra kommunens egne tjenester for å møte disse behovene.
Olsen siterer canadiske Justin Trudeau: ”Diversity is the engine of innovation.”
- Jeg misbruker antakelig sitatet, men la gå. Poenget er at om man bryner seg på hverandres tankegods og ideer, vil man være mer kreativ og innovativ.
Det viktigste med en profesjonshøgskole på Vestlandet er at man faktisk får til en reell fusjon
- Det virker ikke som du er så opptatt av å fusjonere som sådan?
- Jeg er ikke så opptatt av å bygge en ny institusjon, som å etablere velfungerende organisasjoner med felles faglige mål, slår Olsen fast.
Han har snakket om profesjonshøgskoler, om instituttsektoren og om universitetet. Det er klart at man hadde kunnet fusjonert alt sammen i én, svær institusjon. Men man må jo stille spørsmålet hvor vidt man får den mest formålstjenlige organisasjonsstrukturen ut av en slik fusjon, mener Olsen.
- Man må hele tida ha faglig merverdi som formål med de valgene man tar her. Jeg mener at det er dette hensynet som lå i bunn for Torbjørn Røe Isaksens initiativ om strukturendringene innen UH-sektoren.
Dersom vi får finansieringskriterier som ikke premierer kvalitet godt nok, vil også vi måtte bli nødt til å ta i bruk kjøttvekta
Fusjon er bra for noen…
UiB-rektoren presiserer at han synes fusjoner innen sektoren er riktig og bra for mange institusjoner. Men altså ikke nødvendigvis for hans eget universitet. Det skinner igjennom at han nok godt kunne tenke seg å fusjonere egen institusjon med Havforskningsinstituttet, dersom eier hadde åpnet for det. Han tror i midlertid ikke at eier kan tenke seg å gjøre det. Dermed må man finne alternative samarbeidsformer.
Ad fusjonsbølgen på Vestlandet er Olsen en klar tilhenger av en fusjon mellom høgskolene i Stord/Haugesund, i Bergen og i Sogn og Fjordane. Med Høgskolen i Volda i en ambivalent posisjon inntil videre.
- En slik vestlandshøgskole vil være en klar fordel for de berørte profesjonsutdanningene, sier Dag Rune Olsen.
- I Trondheim fusjonerte flere profesjonshøgskoler i det som ble Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST – som ved årsskiftet fusjonerte med NTNU og to andre høgskoler. Kunne du tenke deg å fusjonere ditt eget universitet med en fremtidig, samlet vestlandshøgskole?
- Det viktigste med en profesjonshøgskole på Vestlandet er at man faktisk får til en reell fusjon. Vi får se hvordan dette går, og ta det derifra. Det viktigste foreløpig er at vi får til faglig integrasjon, faglig synergi.
Vi har vært veldig svak på lærerutdanning
UiB og NTNU med ulike ungangspunkter
- Det kan se ut som om du og rektorkollega Gunnar Bovim har valgt diametralt motsatte strategier i dette med fusjon? Ved NTNU ga man jernet straks det ble åpnet for fusjon, mens du har lagt deg bevisst bakpå.
- Universitetet i Bergen og NTNU har veldig ulikt utgangspunkt. Vi sammenlikner oss nok mer med Universitetet i Oslo. Vi er mye mindre enn UiO, og vi har mindre teknologi – og naturligvis svært mye mindre enn NTNU. Så er det også sånn at både UiO og NTNU har vært mye flinkere enn oss i å få fart på lektorutdanningene. Vi har vært veldig svak på lærerutdanning. Vårt bidrag til to sentrale profesjonsutdanninger har dermed vært begrenset. Så vi må se nøye på hvilken posisjon vi skal innta i det nye landskapet. Målet er det samme for oss alle – ny struktur for bedre kvalitet.
- Hva er worst case scenario for UiB for de nærmeste årene?
- Det er at vi får en finansiering som ikke samsvarer med anbefalingene i en rekke ulike rapporter som er framlagt i den senere tid, som for eksempel nå sist Produktivitetskommisjonen. Dersom vi får finansieringskriterier som ikke premierer kvalitet godt nok, vil også vi måtte bli nødt til å ta i bruk kjøttvekta.
- Da må du også tenke fusjon?
- Det fins flere måter å øke volum på. Men ja, fusjon er nærliggende som strategivalg, sier rektor Dag Rune Olsen.
