Navn: Atle Rotevatn (35)
Ny jobb: Førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap
Tidligere jobb: Seniorgeolog, Rocksource ASA og siste år seniorforsker, Uni CIPR (Uni Research)
Utdanning: Cand. scient. i strukturgeologi og tektonikk fra UiO og PhD i struktur- og reservoargeologi fra UiB
– Hva går den nye jobben din ut på?
– Jeg er førsteamanuensis i reservoargeologi. Jeg skal være en del av forskningsgruppen i petroleumsgeofag her på instituttet, og mine arbeidsoppgaver er forskning, undervisning og veiledning av studenter i all hovedsak.
– Har du en jobb hvor andre ansatte vil komme mye i kontakt med deg?
– På instituttnivå kommer jeg i kontakt med de andre vitenskapelige, administrative og tekniske ansatte gjennom forskningssamarbeid og det daglige virket. Dessuten synes jeg det er spennende å samarbeide med forskere fra andre institutt og enheter ved UiB. For eksempel samarbeider jeg med forskere fra Kjemisk, Matematisk og ikke minst Uni CIPR.
– Hvordan trives du så langt?
– Jeg trives vanvittig bra! Å jobbe med forskning og undervisning på et universitet som UiB er slik jeg ser det en av de mest attraktive og spennende jobbene det er mulig å få fingrene i. Jeg synes det er artig å være en ung ansatt på et institutt med stor bredde og godt samarbeidsklima. Jeg føler meg veldig privilegert som har havnet i et miljø med mange drivende dyktige kolleger som jeg kan samarbeide med. Mange av disse har jo langt mer erfaring enn meg så her er det mye å lære.
– Da er det kanskje et dumt spørsmål å stille, men likevel: Hvorfor ville du ha denne jobben?
– Slik jeg ser det er det en «no-brainer». Når en så spennende jobb innenfor mitt fagfelt blir utlyst er det bare ikke mulig å la være å søke. Fri forskning og det å jobbe med studenter og alt som følger med er en unik mulighet.
– Hvilke utfordringer forventer du at jobben vil gi deg?
– Det er mange spennende faglige utfordringer jeg ser frem til å ta fatt på. Jeg er interessert i å se utover mitt eget spesialfelt og samarbeide med forskere med ekspertise på andre ting, så det er en konkret utfordring i å få til mer samarbeid på tvers av faggrenser. Det blir også undervisning som jeg nå tar fatt på, blant annet grunnkurset i geologi i samarbeid med to andre kolleger her på instituttet. Det blir utfordrende å håndtere et kurs med 150 studenter, men jeg gleder meg og ser på det som et privilegium å få ansvaret for studentenes første møte med faget geologi.
– Hva har du gjort den første tiden i jobben?
– Jeg har vært på feltarbeid i Sinai i Egypt sammen med kolleger og studenter nå i høst. Ellers har jeg brukt en del tid på oppstart med nye master- og PhD-studenter som har startet i høstsemesteret. Og så er det selvsagt prosjektsøknader, forberedelser til undervisning til våren og det å bli kjent med den nye hverdagen her på instituttet.
– Har du noen ambisjoner om å store endringer for ditt ansvarsområde i forhold til slik det har blitt gjort tidligere?
– Jeg er opptatt av å tenke på tvers av faggrenser og utnytte det potensialet vi har på institutt- og fakultetsnivå. Det opplever jeg at mange er opptatt av men vi kan kanskje alle jobbe litt ekstra for å bli bedre på akkurat dette; samarbeide enda litt mer ikke bare med kolleger på andre institusjoner men også her på UiB.
– Kan du nevne noen styrker og svakheter ved UiB, og er det noen sider du kan tenkte deg å bidra til å endre?
– Styrkene er mange. Hvis jeg skal peke på en av UiB sine styrker så velger jeg å peke på at vi er et breddeuniversitet med sterke tradisjoner for fri forskning.
På utfordringssiden vil jeg si at det ligger en utfordring for UiB og hele det akademiske forskningsmiljøet i å synliggjøre at vi trenger mer fra myndighetene i bevilgninger til forskning og høyere utdanning. Norge bør være et foregangsland på denne fronten men per i dag bevilges det for lite penger til forskning. UiB bør være en aktiv stemme i denne debatten og sørge for at forskningspengene som kommer vestover står i forhold til verdiproduksjonen fra denne landsdelen, og da tenker jeg spesielt på inntektene fra oljeindustrien. Hvis vi skal klare det må vi vise at det vi driver med betyr noe, og jeg tror at vi som forskere og UiB som universitet kan være mindre blyge og vise frem mer av forskningen vår.
