Navn: Karen Marie Moland.
Alder: 56.
Ny jobb: Professor ved Senter for internasjonal helse (SIH).
Tidligere jobb: Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen, Institutt for sykepleiefag.
Utdanning: Antropologi, statsvitenskap og sykepleie
– Hva går den nye jobben din ut på?
– Forskergruppen jeg tilhører jobber med etiske, økonomiske og kulturelle problemstillinger knyttet til global helse og globale helsepolitiske initiativ. Jeg skal undervise, veilede og forske innenfor feltet global mødrehelse med spesielt fokus på helsetjenester i graviditet, fødsel og spedbarnsperioden. Et viktig tema er HIV og håndtering av smittefaren fra mor til barn gjennom svangerskap, fødsel og amming. Jeg skal også jobbe videre med et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Bergen om oppbygging av mastergrader i sykepleie ved partnerinstitusjoner i Tanzania, Etiopia og Uganda.
– Har du en jobb hvor andre ansatte vil komme mye i kontakt med deg?
– Ja, det håper jeg. Jeg har prosjekt- og veiledningssamarbeid med kolleger på Institutt for samfunnsmedisinske fag, Kvinneklinikken, HEMIL senteret og Gender and Development programmet.
– Hvordan trives du så langt?
– Jeg har blitt tatt veldig godt imot av både kolleger og studenter og jeg gleder meg over jobben hver dag. Senter for internasjonal helse har et tverrfaglig og internasjonalt miljø som det er spennende å være en del av. Med samarbeidspartnere og studenter fra en rekke land utenfor Europa, særlig Afrika sør for Sahara og Asia, har SIH et internasjonalt tilsnitt og et kulturelt mangfold få andre institutter kan drømme om.
– Hvorfor ville du ha denne jobben?
– SIH er Norges fremste miljø på feltet global helse og en viktig institusjon både i forskning, utdanning av studenter og kompetansebygging ved samarbeidsinstitusjoner i sør. Jeg har arbeidet med HIV og mødrehelse i Øst-Afrika og på Afrikas horn i en årrekke, som doktorgradskandidat og som postdoc, og gjennom andre prosjekter ved SIH. Jeg kjente miljøet godt og visste det ville gi meg muligheter til å jobbe tverrfaglig med problemstillinger jeg synes er viktige.
– Hvilke utfordringer forventer du at jobben vil gi deg?
– Undervisning, veiledning og forskning er kontinuerlig læring. Det er krevende og man blir aldri utlært. Det er også utfordrende å samarbeide på tvers av faggrenser, på tvers av forskningsmetoder og, ikke minst, på tvers av land- og institusjonsgrenser. En av de mest spennende og mest utfordrende oppgavene er å bygge opp utdanninger i samarbeid med partnerinstitusjoner i sør med få fagfolk, lite økonomiske ressurser og en annen organisasjonsstruktur- og kultur.
– Er det noen spesiell grunn til at du ville jobbe ved UiB, eller var det tilfeldig?
– Jeg ønsket å jobbe med utdanning og forskning innenfor global helse. UiB har det beste fagmiljøet på dette feltet.
– Hva har du gjort den første tiden i jobben?
– Foruten å debutere i rollen som kustus (settedekan) på disputas, har jeg først og fremst videreført oppgaver jeg har hatt gjennom ulike samarbeidsprosjekt med SIH. Jeg bruker mye av arbeidsdagen på veiledning og undervisning av master og ph.d.-studenter og det trives jeg godt med. Utover våren skal jeg jobbe med prosjektsøknader til Forskningsrådet og det nye NORHED-programmet om samarbeid om forskning og kompetansebygging innenfor global mødrehelse.
– Har du noen ambisjoner om å store endringer for ditt ansvarsområde i forhold til slik det har blitt gjort tidligere?
– En viktig side ved min jobb er å styrke forskning som benytter kvalitative metoder og å integrere kvalitative metoder i større prosjekter, i implementeringsforskning og i epidemiologiske studier. Det krever samarbeid over fag og metodegrenser.
– Kan du nevne noen styrker og svakheter ved UiB, og er det noen sider du kan tenkte deg å bidra til å endre?
– Det tror jeg dere må spørre meg om neste år.
