– Det blir trolig den tyngste, mest gjennomgripende og kostnadskrevende omleggingen blant alle fakultetene ved UiB, sier dekanus Ernst Nordtveit ved juridisk fakultet. Fakultetsstyret har nå truffet alle sentrale vedtak i forbindelse med ny studieordning på jus fra høsten 2003.
Den nye studieordningen innebærer at Det juridiske fakultet følger opp Kvalitetsreformen og Stortingets vedtak om å redusere jusstudiet fra seks til fem år. Fra høsten vil nye studenter tas opp til et nytt femårig mastergradsstudium som leder fram til graden master i rettsvitenskap. Samtidig innføres bokstavkarakterer.
– Vi legger opp til en omlegging fra store avdelinger med de store eksamener og over til en mer modulisert studieordning, sier Ernst Nordtveit.
De store avdelingseksamenene slik vi kjenner dem i dag, blir ikke videreført. I stedet vil prøvingen skje i tilknytning til hver modul.
– Den nye studieordningen fører til at vi må redusere pensum og ta ut enkelte fag, sier Nordtveit.
Han mener det negative ved dette vil kunne oppveies av tettere oppfølging av studentene, i motsetning til tidligere års tradisjon for mye selvstudium på jus. Siden det heller ikke vært vanlig blant studentene å velge å skrive den valgfrie særavhandlingen, innføres nå et krav til innlevering av større skriftlige arbeider. Dette vil innebære at man går fra 5-6 innleverte avhandlinger i året til ca. 200.
Krever mer ressurser
– Alt dette krever selvfølgelig helt annen ressurssituasjon, sier Nordtveit, som nå først og fremst er opptatt av å kunne tilby et forsvarlig kvalitetssikret profesjonsstudium.
– Vi står foran en kjempeutfordring med å skulle flytte neste studentmasse over til ny studieordning, samtidig som gjeldende studieordning utfases, sier han og legger til at all ekstra veiledning og sensur på nye avhandlinger vil kreve langt større innsats av lærekrefter enn i dag.
Nordtveit er fornøyd med at reformarbeidet i hovedsak har stor oppslutning blant de ansatte på fakultetet. Men han er ikke like fornøyd med pengetilførselen.
– Dette er etter vårt syn klart den største omleggingen blant alle fakultetene. Men så langt synes vi ikke det har gitt seg utslag i budsjettfordelingen, sier han.
Satser på økte bevilgninger
– Jeg er helt innforstått med det Nordtveit sier. Det som skjer på juridisk fakultet er en stor og kostnadskrevende omlegging, et element vi har hatt med oss hele tiden når vi har beregnet kostnader knyttet til innføringen av Kvalitetsreformen, sier UiBs assisterende direktør, Sverre Spildo, som ikke kan si annet enn at han håper og satser på at myndighetene følger opp med de nødvendige bevilgningene til Kvalitetsreformen ved neste år budsjett.