Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
I dag har forskerne god kjennskap til ”hvor” og ”når” hjernen bearbeider informasjon. Spørsmålet som gjenstår er ”hvordan” dette skjer. Nå kan UiB-forskere ha funnet svaret.
En ny teknikk for å avdekke hvordan hjernen bearbeider informasjon, blir presentert denne uken i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet PNAS. Artikkelen er forfattet av Tom Eichele og andre forskere fra professor Kenneth Hugdahls fMRI-gruppe ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Den kognitive nevrovitenskapen har avdekket flere aspekter ved hjernens funksjonelle kapasitet. De ulike metodene man har brukt for å kartlegge denne aktiviteten har imidlertid skapt et ufullstendig bilde. I dag har forskerne god kjennskap til hvor eller når hjernen bearbeider informasjon, men spørsmålet om hvordan disse to egenskapene forholder seg til hverandre, er fortsatt vanskelig å besvare. I PNAS-artikkelen viser Eichele og hans forskerkolleger hvordan man kan integrere de to metodene, for på den måten å kunne sted- og tidfeste responsen i hjernen samtidig. Denne metoden fører så til en komplementær og nøyaktig kartlegging av de mentale prosessene i hjernen hvor funksjonenes tid og rom er implementert.
Komplementær kartlegging
fMRI, eller funksjonell magnetresonans, er en teknikk hvor man ser på blodgjennomstrømningen og bevegelsen av vannmolekyler i hjernen for å avklare hvor i hjernen aktiviteten foregår. ERPs, eller event-related potensials, måler den elektroniske aktiviteten i hjernen og kan på den måten tidfeste hjernens aktivitet og avdekke når hjernen bearbeider informasjon.
Nøyaktig kartlegging
UiB-forskernes vellykkede forsøk med denne teknikken har nå dannet utgangspunkt for en mer fullstendig forståelse av hjernens kognitive funksjoner.