Det første Fulbrigt Arctic Chair-stipendet ble tildelt UNIS-professor Alvar Braathen. Han er nå professor II ved Institutt for geovitenskap ved UiB. Mottaker nummer to av det lukrative stipendet var førsteamanuensis Jostein Bakke ved Institutt for geovitenskap. Nummer tre blir i år professor Lise Øvreås ved Senter for geobiologi og Institutt for biologi.
– Dette er en fantastisk mulighet, sier Øvreås til På Høyden.
Mye midler, få føringer
Stipendet er på 100.000 kroner i måneden i inntil syv måneder. I tillegg kommer to reisestipend på inntil 80.000 kroner til sammen.
– Det er ganske lite føringer på dette stipendet. Kravet er at du skal oppholde deg i USA og utvide samarbeidet mellom norske og amerikanske forskere, sier hun.
Samarbeid mellom USA og Norge er det overordnede målet. Det forventes også at stipendiaten tjener dette formålet gjennom en kombinasjon av undervisning, veiledning og forskning ved et amerikansk universitet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Lise Øvreås, her avbildet på Svalbard, reiser i høst til California for å forske på arktisk mikrobiologi. Med seg i bagasjen har hun et lukrativt stipend og permafrostprøver fra Svalbard. (Foto: Torstein Røed)
Øvreås tilbragte deler av sin doktorgradsperiode ved Michigan State University.
– Jeg har mange samarbeidspartnere i USA, men det er ikke så mange muligheter til å få Norge/USA-midler. Det er enklere å få midler fra Forskningsrådet eller EU-midler, men USA-midler er vanskelig, sier hun.
Uutforsket utkant
Med Arctic Chair-stipendet skal Øvreås reise til Berkeley National Laboratory, hvor de er langt fremme på hennes spesialområde: metagenomikk, som betyr sekvensering av genetisk materiale (DNA) hentet direkte fra miljøet.
Mens det finnes anslagsvis 1.000.000.000.000.000.000.000 (1021) stjerner i universet, er det anslått at det finnes 1.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000 (1030) bakterier. «Det mikrobiologiske mangfoldet er en uutforsket vitenskapelig utkant av astronomiske dimensjoner», skriver Øvreås i prosjektsammendraget for forskningen hun skal gjøre mens hun har Arctic Chair-stipendet.
– Mikrobiologi er litt abstrakt og vanskelig tilgjengelig, men veldig viktig. Siden jeg holdt på med doktorgraden trodde jeg at jeg ville finne enklere mikrobiologiske samfunn hvis jeg beveget meg mot polene, på samme linje som andre organismer. Jeg trodde det ville være færre og mer spesialiserte arter. Men med mikrobiologien er ikke dette nødvendigvis tilfelle, sier hun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Lise Øvreås beskriver det mikrobiologiske mangforldet som en vitenskapelig utkant av astronomiske dimensjoner. Bildet ser astronomisk ut, men det er 1 gram jord farget med et fluorescerende fargestoff som binder seg til DNA. (Foto: Lise Øvreås)
Klimakonsekvenser
– I tundraen og permafrosten er det en ekstremt stort biologisk mangfold – og veldig mye er fremdeles ukjent. Kanskje forsvinner mye av dette på grunn av klimaendringer før vi vet hva som har vært der, sier Øvreås.
Ved Berkeley National Laboratory skal Øvreås samarbeide med professor Janet Jansson. Hun har jobbet mye i arktiske områder i Canada . Så sent som i november publiserte Jansson og medarbeidere en artikkel i Nature om metanomsetning. Permafrostprøver som har vært frosset i flere tusen år ble tatt inn på laboratoriet og tint. I løpet av to dager ble mikroorganismene i prøvene vekket til live og var i stand til å omsette metan og andre klimagasser i et overraskende raskt tempo. Det kan være svært viktige funn – og dårlig nytt for den globale oppvarmingen.
Mer metan av avising
Tundra og permafrost utgjør ifølge Øvreås store deler av de globale terrestre biotopene. Derfor vil det være viktig å få en bedre forståelse av det mikrobiologiske mangfoldet som skjuler seg i kulden.
– I tundraen skjer mye av primærproduksjonen i bakteriene. Både karbonomsettingen (fotosyntese, produksjon av metan samt metanoksidasjon)og nitrogenomsettingen skjer i tundraen. Tundraen fungerer på mange måter som et lokk. Mye av verdens metangass er bundet opp i permafrosten. Når permafrosten smelter får vi utslipp av klimagasser, forklarer Øvreås.
Til USA tar hun med permafrostprøver fra Svalbard.
– Fra Svalbard har jeg store datasett fra forskjellige jordprøver. I juni skal jeg igjen til Svalbard, bl.a. for å undervise i arktisk mikrobiologi ved UNIS. Da vil jeg ta ferske prøver som jeg kan ta med til USA, slik at jeg har både nye og gamle prøver å forske på, forteller Øvreås.
Øvreås har fått tildelingsbrevet fra U.S.-Norway Fulbright Foundation, men tildelingen er ikke formelt vedtatt av Fulbright Foreign Scholarship Board ennå. Det vil bli gjort i løpet av våren.