Ny UiB-rektor inviterer til økt studentdeltakelse
Hele seksti prosent av UiB-studentene ønsket seg Sigmund Grønmo som ny UiB-rektor. Dette er forpliktende, forsikrer Grønmo, som lover å jobbe for økt studentdeltakelse når hans team inntar Muséplass 1.
Tre ulike grupper har stemmerett ved UiBs rektorvalg: studentene, de vitenskaplig ansatte, og de teknisk/administrativ ansatte. Opptellingen etter årets valg viser at studentene er den største gruppen bak Grønmo. 39 prosent av de teknisk/administrativt ansatte ønsket seg Grønmo som ny UiB-rektor, 55 prosent av de vitenskaplig ansatte – og hele 60 prosent av studentene. Dette er forpliktende, eller hva?
– Ja, helt klart. Den første gruppen vi fire i det nye rektoratet traff etter at resultatet var klart, var representanter fra Norsk Studentunion (NSU). De overrakte oss en innrammet plakat med alle valgløftene våre, slik at vi ikke skal glemme dem. Vår nye ledelse er solid forankret blant både ansatte og studenter, og det er selvsagt viktig for oss.
Kvalitetsreformen granskes
Mange løfter kom fram i løpet av valgkampen. Hva kommer til å bli den aller viktigste endringen for studentene ved UiB, slik Grønmo selv ser det?
– For studentene og dermed for universitetet som sådan, vil jeg understreke. Det er særlig to ting. For det første inviterer vi studentene til å være med på en kritisk gjennomgang av kvalitetsreformen. For all del: Vi i det nye rektoratet mener at det er en viktig reform, den setter studenten i fokus og fører til tettere oppfølging, men den rommer også en del problemer. For studentenes del fører den i mange fag til en ujevn arbeidsfordeling året sett under ett. Ulike studentgrupper har også påpekt at reformen fører med seg mye obligatorisk undervisning hvor dette slett ikke er faglig nødvendig. For mange ansatte betyr reformen at sammenhengende tid til forskning blir vanskelig å få til. Samtidig skal undervisningen ved UiB være forskningsbasert, så da må de vitenskaplig ansatte ha tid til forskning også.
Grønmo understreker at problemene arter seg forskjellig fra fag til fag, og at man må fange opp disse variasjonene og gå konkret inn. Det nye rektoratet har bevisst ikke bestemt hvordan kvalitetsreformen skal gjennomgås.
– Selve framgangsmåten må vi drøfte med de involverte, studentene inkludert.
Åpne møter
Den andre store endringen for studentene, handler om direkte medvirkning.
– Vi vil videreføre og bygge ut den gode dialogen som det forrige rektoratet sto for. Vi innfører noe helt nytt, nemlig åpne møter hvor vi inviterer alle studenter til å komme med innspill i forkant av behandling av aktuelle saker. Vi vil vurdere tema fra gang til gang, etter hva som er brennende akkurat da. Det kan være likestilling eller hva som helst. Vi tenker oss slike åpne møter enten en gang i året eller en gang i semesteret, men den mer detaljerte organiseringen skal vi diskutere nærmere med studentorganisasjonene.
Grønmo vil også jobbe for at det skal være kollegiale organer rundt den faglige ledelsen på alle nivåer. Disse organene skal bestå av både ansatte og studenter.
Økt internasjonalisering
Ytterligere en varslet nyskapning er en egen viserektorstilling for internasjonale relasjoner, som skal ledes av franskprofessor Kjersti Fløttum. Hva vil dette innebære for UiB-studenter, mer satsing på studentutveksling?
– Vi vil satse sterkt på internasjonalt samarbeid, og studentutveksling er ett viktig moment her. Vi kommer til å jobbe for å gjøre UiB attraktivt for de beste universitetene verden over, og vi vil satse på studentutveksling og knytte den tett opp mot forskningssamarbeid og forskerutveksling.
Grønmo understreker at det ikke bare var han som gikk til valg, men hele teamet. Mens de andre to rektorkandidatene stilte med tomannsteam, stilte Grønmo med hele fire. Selv er han professor i sosiologi ved det samfunnsvitenskaplige fakultetet, mens prorektor Anne Gro Vea Salvanes er professor ved det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet. Som ny viserektor for utdanning stiller Berit Rokne Hanestad, professor ved det medisinske fakultetet, og som viserektor for internasjonale relasjoner stiller altså Kjersti Fløttum, professor ved det historisk-filosofiske fakultetet. Denne brede sammensetningen rommer i seg selv visse løfter.
– Vi er valgt på denne brede sammensetningen. Dette vil bety stor kontaktflate til både studenter og ansatte. Sammen rår vi fire over store nettverk også utenfor UiB, noe som er viktig med tanke på profilering av universitetet utad, poengterer Grønmo.
Trenger oppfølging
Første august inntar Grønmo og hans team Muséplass 1. I etterpåklokskapens lys, er han ikke redd for å ha lovet for mye under valgkampen?
– Vi gikk til valg på et helhetlig program, så det er klart at for å realisere programmet vil vi trenge aktiv oppfølging de neste fire årene. Vi tar fatt med entusiasme, forsikrer Sigmund Grønmo.