På fredag kom den første utlysningsteksten til BIOTEK2021, som er Norges forskningsråds nye store program for bioteknologi. I første omgang dreier det seg om inntil fire prosjekter som får 40 millioner kroner hver frem til 2021. Budsjettet for hele programperioden er rundt 1,4 millarder kroner.
– Dette er den første av en rekke utlysninger som kommer minst en gang i året frem mot 2021, sier Øystein Rønning i Norges forskningsråd (NFR) til På Høyden. Han er programkoordinator for det nye programmet.
Fristen for å sende inn skissesøknad er 15. mars. Endelig søknadsfrist er 30. mai. Hvem som får de prosjektene avgjøres i oktober, ifølge Rønning.
Se utlysningsteksten her.
Vektlegger næringsliv
BIOTEK2021 er NFRs nye program for satsning på bioteknologi etter at det store funksjonelle genomforskningsprogrammet, FUGE, ble avsluttet i fjor.
UiB-professor Rein Aasland sitter i programstyret for BIOTEK2021. Han sier at ti år med FUGE gir et godt kompetansegrunnlag og en infrastruktur for en videre nasjonal satsing på bioteknologi. Det nye programmet blir likevel ikke et nytt FUGE.
– Biotek 2021 legger mye mer vekt på anvendelse, innovasjon og næringsliv enn FUGE gjorde. Likevel vil BIOTEK2021 ha mye av FUGE-ånden i seg, blant annet ved å samle kreftene for et godt nasjonalt samarbeid, sier Aasland.
BIOTEK2021 er også tydeligere rettet mot at bioteknologi skal kunne bidra til å løse problemstillinger knyttet til samfunnsutfordringer, ifølge Aasland.
Aasland er det eneste styremedlemmet fra FUGE som sitter i programstyret for BIOTEK2021. Resten av styret gjenspeiler den nye satsningen på anvendt bioteknologi. Fem av styremedlemmene har bakgrunn fra næringsrelevant innovasjon og verdiskapning. Tre kommer fra grunnforskning og én har bakgrunn fra ELSA-forskning. Det vil si forskning på etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved nye teknologier .
Lokale muligheter
Selv om Biotek 2021 vektlegger nasjonalt og internasjonalt samarbeid, gir programmet bergensmiljøet en bedre mulighet til å styrke sin posisjon. Det gir også rom for nye virksomheter, mener dekan Dag Rune Olsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
– UiBs kompetanse på marin bioteknologi og bioprospektering er i unik i norsk og europeisk sammenheng. Vår kompetanse og geografiske beliggenhet gjør det lett for oss å hente opp levende organismer fra havet og omgjøre dem til produkter, sier Olsen.
I likhet med EUs Horizon 2020 legger Biotek 2021 vekt på anvendt forskning og innovasjon. Olsen ser for seg at begge programmene gir mulighet for at det etableres klynger av små oppdragsselskaper som samarbeider med tung akademisk kompetanse fra universitetet.
Rein Aasland tror også at Bergensmiljøet har mye å bidra med.
– I tillegg til å ha en stor og aktiv marin forskning har UiB sterke miljøer innen f.eks. kreft-, diabetes-og nevroforskning. UiB er også ledende innen bioinformatikk, sier Aasland.
Artikkelen fortsetter under bildet. Regjeringens tror at bioteknologi kan løse globale utfordringer som matmangel, energiknapphet og forurensing. (Foto: Colourbox)
– Sterkere konstellasjoner
Aasland påpeker at BIOTEK2021 ikke er en regional konkurranse. I det nye programmet vil det bli rom for større og mer tverrfaglige prosjekter med lengre varighet enn FUGE. Dette skjer etter anbefalinger fra både fagmiljøene og de nasjonale fagevalueringene.
– Denne endringen i prosjektprofil gir også større utfordringer for fagmiljøene i å organisere seg i sterke og komplementerende konstellasjoner, sier han.
Selv om Oslo-regionen har langt flere forskningsmiljøer og en stor andel av norsk bioteknologisk næringsliv, har det mer oversiktlige bergenmiljøet ofte vist seg å være flinke til å samle seg om felles satsinger.
– Men i dette programmet forventer vi også å se konstellasjoner med samarbeidspartnere fra flere regioner, sier Aasland.
Globale muligheter
I statsbudsjettet for 2012 foreslo regjeringen at 90 millioner kroner skulle gå til BIOTEK2021. Programmet inngår i regjeringens nasjonale satsing på bioteknologi der den vil bruke 175 millionioner kroner årlig på bioteknologi. I regnskapet inngår 50 millioner kroner til åpne konkurransearenaer og 35 millioner kroner til marin bioprospektering.
Regjeringen mener at bioteknologi kan løse noen av de største globale utfordringene som menneskeheten står overfor. Vi har nylig passert 7 milliarder mennesker og verdens befolkning forventes å øke med to milliarder mennesker de neste 20–30 årene.
Alle disse skal ha vann og mat, energi og helsetjenester samtidig som det forventes en høyere levestandard enn hva verdens fattige har i dag, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
– Dette behovet må kunne tilfredsstilles på en bærekraftig, miljøvennlig måte. Bioteknologien åpner mange nye muligheter for å møte disse utfordringene og Norge må delta og bidra i den internasjonale kunnskapsutviklingen, uttalte Aasland i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet like før jul.
Regjeringen har valgt ut fire innsatsområder der bioteknologien kan bidra til å møte samfunnsutfordringer og hvor Norge har nasjonale fortrinn:
- Havbruk, sjømat og forvaltning av det marine miljø
- Landbruksbasert mat og biomasseproduksjon
- Miljøvennlige industrielle prosesser og produkter
- Helse, helsetjenester og helserelaterte næringer
