Nye stemmer i Nytt norsk tidsskrift
Nytt norsk tidsskrift fyller snart tjue år, og for første gang har redaksjonen fått kvinner med seg på laget. Cathrine Holst og Eirinn Larsen, som begge er tilknyttet UiB, ønsker seg flere bidrag fra unge bergensforskere.
– Det er ikke det at mannlige professorer i 50-60 årene ikke kan skrive interessante artikler, men denne gruppen er kanskje noe overrepresentert blant skribentene i Nytt norsk tidsskrift i dag. Vi ønsker oss større spredning, både geografisk og i alder, og oppfordrer kvinner spesielt til å sende oss bidrag, sier Cathrine Holst, som til vanlig er stipendiat ved Senter for vitenskapsteori.
Sammen med Eirinn Larsen, nyansatt forsker ved Rokkansenteret, har de supplert redaksjonen som mange har kalt en mannsbastion. Foruten redaksjonssekretær, Eva Løveid Møltster, utdannet filosof i Bergen, har redaksjonen bestått av Rune Slagstad og Francis Sejersted, Øyvind Østerud og Fredrik W. Thue mer eller mindre siden starten i 1984. Etter nærmere tyve år meldte behovet seg for friskt blod. Snart kommer det første nummeret som Holst og Larsen har vært med på, og her settes det fokus både på den prostituerte som kategori, pornoens rolle, Norges situasjon etter ny konstitusjon i EU og Stortingets økende makt i forhold til regjeringen. I tillegg blir Bushs utenrikspolitikk og den nye bioteknologiloven tatt opp til debatt.
– Nytt Norsk Tidsskrift beveger seg i spenningsfeltet mellom politikk og vitenskap. Flertallet av artiklene er preget av de “harde” samfunnsvitenskapene som politisk sosiologi og statsvitenskap, men historiske og filosofiske perspektiver har også vært viktige, i tillegg til rettsvitenskapelige problemstillinger. De mest interessante artiklene er, etter min mening, de som kombinerer de ulike faglige perspektivene. Jeg er absolutt ikke enig med dem som hevder at samfunnsvitenskap og humaniora er uforenlige. Politiske analyser kan med fordel trekke veksler på begge deler, sier Holst, som understreker at artiklene også bør ha et normativt tilsnitt.
– De skal artikulere en eller annen form for kritikk, det er kanskje det som utgjør den største forskjellen mellom Nytt norsk tidsskrift og andre vitenskapelige tidsskrift.
– Du har tidligere uttalt at innholdet i de vitenskapelige
tidsskriftene ofte er for kjedelig?
– Da tenkte jeg akkurat på dette med fokuset på debatt. I de vitenskapelige tidsskriftene finnes mange interessante analyser og gode presentasjoner av forskningsresultater, men det er for få som går et skritt videre. Det er mye mer spennende når artiklene inneholder
velfundert kritikk og på denne måten bidrar i prinsipielle politiske diskusjoner. Det fører ikke bare til at tidsskriftene blir mer lesverdige - det er også veldig viktig, mener Holst.