Nye studieprogram fra høsten
Selv om kvalitetsreformen ikke skal være fullt ut gjennomført før høsten 2003, kan UiB tilby hele ti nye studieprogram allerede fra neste semester.
Det er først og fremst HF-fakultetet som står bak det som har blitt kalt den største satsingen på kvalitetsreformen i Norge i 2002. Helt siden fakultetet vedtok prinsippene for ny studieordning i 2000, har det vært arbeidet målrettet med å planlegge studieprogrammene. Studieplanene for programmene skal vedtas 16. april, dagen etter at fristen for samordnet opptak går ut.
– Vi er veldig spente på om vi har nådd ut med vår informasjon om de tilrettelagte programmene til de kommende studentene, sier førsteamanuensis Kristin Eliassen, ved seksjon for kunsthistorie, som har vært faglig koordinator for studieprogrammene, i samarbeid med administrativ koordinator Sonja Dyrkorn og arbeidsgrupper fra de ulike involverte institutt.
Resultatet er blitt ni skreddersydde, fler- og tverrfaglige studieprogram, som alle fører frem til den nye graden bachelor etter tre år. Med to års påbygning får studentene mastergrad etter fem års studier. Studentene kan velge alt fra idèfag, moderne kunst og estetikk til antikke studier og kulturformidling. Selv har Eliassen tro på at det nye studiet i Midtøstenkunnskap, som er et samarbeid mellom fagene historie, religionsvitenskap, sosialantropologi, arkeologi og arabisk, vil interessere mange.
– Midtøstenkunnskap er jo et sørgelig aktuelt tema, sier hun.
Vil forsterke fagmiljøene
Universitetet i Bergen er altså tidlig ute med å følge opp kvalitetsreformens intensjoner. Dette innebærer på mange måter revolusjonerende forandringer, noe som selvfølgelig er og har vært en stor utfordring for de ulike fagmiljøene.
– Noe av det vanskeligste har vært prosessen med moduliseringen av fagene, forteller Eliassen.
– Noen steder har det hersket stor faglig uenighet og frykten for å undergrave universitetets faglige integritet har helt klart vært tilstede. I etterkant tror jeg alle ser at vi tar med oss de gode tingene fra det gamle systemet inn i det nye, sier hun, og forklarer at de for eksempel verner om fordypning gjennom å ha en standardstørrelse på modulene på 15 studiepoeng (tidligere 5 vekttall) og ved på masternivå å beholde en oppgave på nivå med hovedfagsoppgavene vi har nå, som et selvstendig vitenskaplig arbeid med et omfang på minst 60 studiepoeng (tidligere 20 vekttall).
– Alle programmene er dessuten basert på tema vi er sterke på her i Bergen, fortsetter Eliassen, som derfor tror de nye studieprogrammene vil være med på å profilere fagmiljøenes kompetanse.
– Det nye modulsystemet utnytter også de mulighetene vi har for tette fler- og tverrfaglige kombinasjoner, noe jeg faktisk mener vil være med på å vitalisere forskningssamarbeidet, siden dette er noe som vil få de vitenskaplig ansatte til å se hverandre bedre.
Mer yrkesrettet
Målet med å utvikle de nye studieprogrammene er ikke bare å fenge studentenes interesse, håpet er også at programmene skal være med på å synliggjøre studentene i forhold til fremtidige arbeidsgivere.
– Det er kanskje lettere for mange arbeidsgivere å forstå hvilken kompetanse
studenten får hos oss, når hun kan fortelle at hun har studert
kulturformidling, til forskjell for å forklare at hun at et grunnfag i medievitenskap og et mellomfag i kunsthistorie, mener Eliassen.
Universitetet i Bergen har også hatt fremtidige arbeidsgivere i tankene når de har opprettet et eget studieprogram i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), et profesjonsrettet masterstudium, som skal gi en moderne, tverrfaglig IKT-kompetanse, spesielt tilpasset behovene i næringsliv og forvaltning. Dette IKT-studiet er unikt i Norge ved at det kombinerer matematisk-naturvitenskaplige informatikkfag med samfunnsvitenskaplige IKT-fag.
– De to fagmiljøene som er involvert i det nye studiet dekker hver sin retning innen IKT. Imidlertid er ikke flerfagligheten tilstrekkelig ivaretatt i de
eksisterende retningene og man ønsker å fylle dette “hullet” mellom de to miljøene. Dette er en prosess som har foregått over tid og man har lenge sett
problemstillingen. I forbindelse med kvalitetsreformen så man en mulighet for å for å gjennomføre dette ved å opprette et nytt studieprogram i IKT, sier Monica Kolding, som har ansvaret for koordineringen av det nye masterstudiet.
Hun har allerede merket at interessen for dette feltet er stor, gjennom henvendelser både fra studenter og media.