Stadig flere områder i samfunnet blir rettsliggjort. Barn har fått et større rettsvern, voksne kan ikke gjøre hva de vil i hjemmet og enkeltmenneskets rettsvern har blitt styrket – spesielt etter menneskerettighetsloven ble innført i 1999. Myndighetene vurderer nå om unge lovbrytere skal få sine egne særlover.
Ifølge jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde er vi i en tid hvor lovene endrer seg i raskt tempo. Det skyldes først og fremst at overnasjonale organ har myndighet til å gripe inn overfor nasjonalstaten gjennom EØS-avtalen.
Her kan du lese det ferske nummeret i pdf
– Vi ser store omveltninger. De fleste land i Europa harmoniserer retten sin med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og EU-domstolen. Det er ekstremt radikalt at en stat overlater produksjon av rettslige normer til en ekstern domstol som i utgangspunktet er frikoblet nasjonalstaten. Noe sånt har vi aldri før sett rettshistorisk, sier Øyrehagen Sunde til Hubro.
Han velger å kalle tiden vi er inne i for en ”uroperiode”. Norge har hatt to slike perioder før, den første på 1200-tallet da kristningen av landet førte til en fundamental verdiendring i samfunnet.
Stort forskningsfelt
Redaktør Hilde K. Kvalvaag forteller hvorfor juss ble tema i denne utgaven.
– Vi ville se litt grundig på rettsliggjøringen av samfunnet, ettersom dette er et stort forskningsfelt ved Det juridiske fakultet. De mener at det er mange perspektiv i strafferetten som ikke er tilstrekkelig definert, blant annet fordi så mange regler kommer utenfra. Da er det ikke sikkert at strafferetten er moden for alle problemstillinger som skal løses nasjonalt, sier Kvalvaag.
Artikkelen fortsetter under bildet
Samtidig har antall lover i Norge de siste 30 årene vært nesten konstant. For mens tallet på lover ”innført” fra EU og den europeiske menneskerettighetsdomstolen har steget, har andre lover forsvunnet. Enkelte samfunnsområder har derfor fått færre regler å forholde seg til. Et område som har blitt avregulert er konkurranseretten.
Rykter til bekymring
Men Hubro tar ikke bare for seg juss. I en stor artikkel forteller forskere fra ulike disipliner om hvordan det er å oppleve at vitenskapelig kunnskap blir overkjørt av konspirasjonsteorier som florerer på nettet. De kaller det en antivitenskapelig tendens i samfunnet, hvor fakta om legemiddelindustrien, alternative medisiner, klimaforskning og vaksiner blir forkastet til fordel for rykter.
– Det er farlig når en ikke vil vaksinere barn, det skal ikke så mange til før en ikke lenger er trygg for meslinger, sier leder Rebecca Cox ved influensasenteret ved Haukeland Universitetssjukehus til Hubro.
Magasinet har også tatt for problemet med at et minkende antall studenter og forskere kan tysk, sett nærmere på antiislamisten og funnet at han er en middelaldrene mann, og bringer videre sladder og splid fra 1700-tallet: Da bergenseren Claus Fasting kom tilbake til Bergen med europeiske hagetradisjoner i bagasjen, fikk han hele byen på nakken fordi han kritiserte de strenge hagene deres.
