Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
I den nye utgaven av UiBs forskningsmagasin Hubro kan du lese hvorvidt ungdommen fortsatt tror på fremtiden i en kriserammet verden.
Europas befolkning har opplevd traumer det siste året som resultat av finanskrise, arbeidsløshet og sprikende levekår. Noen har slått tilbake, gjennom gigantdemonstrasjoner mot sparetiltak eller raseriet ungdommen i England viste under opptøyene i fjor. Og den unge befolkningen står ofte i spissen.
– Når ungdom står med ryggen mot veggen og må treffe valg er det utrolig hvor besluttsomme de kan være, sier sosialarbeider i Hackney Sarah Warren i det nye nummeret av Hubro. Forskningsmagasinet stiller denne gang spørsmålet «har ungdommen grunn til å tro på fremtiden?».
Les pdf-utgaven av magasinet her.
Krise på krise
Redaktør Hilde K. Kvalvaag mener det er logisk å fokusere på dette temaet akkurat nå.
– Det er naturlig når man ser på finanskrisen og hvordan den påvirker unges tro på fremtida, og hvor håpløst det ser ut for unge i mange Europeiske land. Når det sammenfaller med klimakrisen og en generelt urolig verden, er det ihvertfall en del voksne som ikke ser så lyst på fremtiden, sier Kvalvaag.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Men mange unge, med livet foran seg, nekter å akseptere at fremtiden skal være dyster.
– Forskere vi snakker med i dette nummeret refererer til studier som viser at ungdom nesten alltid er optimister, til tross for de globale krisene. De har planer og drømmer for fremtiden.
Nye spalter
Andre steder i magasinet finner man også kilder til optimisme. Hans Jørgen Gåsemyr ved UiB mener Kina har gjort mye for økonomisk vekst i Afrika på kort tid. I Iran skjer kvinnekampen på nett. Og Hubro-redaktøren selv satt seg på skolebenken for å finne ut hva universitetets dannelsesemner egentlig byr på. Hun oppdaget at studentene er sugne på mer tverrfaglig diskusjon og åpenhet mellom fagene.
Det har også skjedd nye ting med selve magasinet. Flere faste spalter er introdusert, som en reportasjespalte, utenriksspalte og «Forskningsfronten», som skal vise fram ledende miljø på UiB.
– Vi ønsker å fremstå som et enda mer gjennomarbeidet blad med større forutsigbarhet for den type saker vi byr på, sier Kvalvaag.
Hun kan også opplyse om at Hubro i større grad enn før ønsker å nå elever på videregående skole, og at grepene med å gjøre Hubro mer tilgjengelig er et ledd i dette arbeidet.