Nytt regelverk for bachelor- og mastergrad volder hodebry
Når alle masteroppgaver skal gjennomføres på maks ett år, er man bekymret for at enkelte fag vil miste sitt særpreg. Dette gjelder særlig sosialantropologi, hvor feltarbeidsperioden må kortes kraftig ned innen to år. Også fag som religionsvitenskap og historie må se på nye løsninger.
Det akademiske kollegium har vedtatt nytt reglement for bachelor- og mastergrad ved UiB. Samtidig sendte de inn sin høringsuttalselse til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) sitt «Utkast til forskrift om krav til mastergrad». Kollegierepresentantene hadde få innvendinger, men et par punkter ble likevel tatt opp til debatt. Dette gjaldt innføringen av det nye gradssystemet på odontologi og omfanget av masteroppgaven, som nå skal telle maks seksti studiepoeng (tilsvarende ett år).
I UFDs utkast legges det frem fire forskjellige typer mastergrader; «120 poengs-modellen», «integrert master», «erfaringsbasert master» og «internasjonal master». Den første på 120 studiepoeng er den som ligner mest på de eksisterende hovedfagene og M. Phil-utdanningene. Her kreves det et selvstendig arbeid (masteroppgave) på minst tretti poeng, mens normalt vil altså oppgaven være på seksti. Nå er det imidlertid flere fag ved UiB som har oppgaver med større omfang, det vil si tilsvarende 75-90 studiepoeng. Styringsgruppen for gjennomføring av kvalitetsreformen ved UiB anbefalte at disse skulle få beholde denne ordningen, men universitetsdirektøren ønsket ingen unntak fra sekstipoengs-regelen. Konsekvensen er at fag som sosialantropologi, historie og religionsvitenskap må redusere omfanget på hovedfagsoppgaven kraftig innen to år.
– Jeg synes det er pussig og helt unødvendig å låse dette fast så tidlig i prosessen, og jeg forstår ikke helt at det ikke var flere som protesterte mot denne beslutningen. Studentene reproduserer og reproduserer, mens hovedfagsoppgavene har fungert godt nettopp fordi man her har sjanse til å skape noe selv, sier kollegierepresentant Ingvild Gilhus, professor i religionsvitenskap. Hun godtar ikke helt effektivitetsargumentet i denne diskusjonen
– Selv om man korter ned oppgaven til ett år er det ikke gitt at flere vil gjennomføre studiet på normert tid. Ser man på historie for eksempel er det tydelig at de har fått skikkelig dreis på hovedfaget sitt som strekker seg over tre semestre, mener Gilhus.
Tenke oppfinnsomt innenfor regelverket
Viserektor for utdanning Leiv K. Sydnes er leder for styringsgruppen for gjennomføringen av Kvalitetsreformen ved UiB. De ønsket å beholde fleksibiliteten når det gjelder omfanget på masteroppgavene, men forstår også at styrets tilrådinger ikke ble fulgt på dette punktet.
– Det har vært et problem at studentene ikke har klart å gjennomføre hovedfaget på normert tid. Dette ble spesielt tatt opp da jeg var på instituttrunden tidligere i år. Jeg vil likevel oppfordre til å ikke lese reglementet for bokstavelig. Man må tenke oppfinnsomt innenfor rammene og bruke det som inngår i mastergraden forøvrig til å støtte opp om oppgaven, sier Sydnes som minner om at det i bachelorgraden inngår et selvstendig arbeide på ti poeng som kan brukes til å forberede masteroppgaven.
Sydnes er uenig med dem som skatter hovedfagsoppgaven som et selvstendig, frittstående forskningsarbeid. Han mener man må se på den tilsvarende masteroppgaven som en læringsprosess for forskningsmetodikk innenfor det aktuelle fagfeltet.
– Her skal studentene lære å beherske redskapene. Først når de tar doktorgraden kan de bruke disse til egne forskningsprosjekt. Det er viktig å tilpasse innholdet til omfanget, sier Sydnes.
Vil beholde cand.odont.-graden
Det andre omstridte punktet i forhold til innføringen av det nye gradsystemet gjelder odontologi. I UFDs utkast til forskrifter blir «integrert mastergrad» på 300 studiepoeng foreslått påbudt for profesjonsstudiet i odontologi og som en mulig betegnelse innen Jus. Det odontologisk fakultet skriver i høringsuttalselsen at de finner det urimelig at odontologistudiet skal behandles på en annen måte enn medisin og psykologi bare fordi studietiden er ett år kortere. Det framholdes at cand.odont. er en innarbeidet tittel som også er velkjent internasjonalt som den vanlige skadinaviske tittelen. Fakultetet mener at betegnelsen master på grunnutdanningen i odontologi kan misforstås utenfor Skandinavia fordi dette i andre land blir brukt om toårige utdanninger som bygger på grunnutdanningen. De går derfor i mot at odontologi skal gjøres om til et mastergradsstudium. Universitetsdirektøren har kommet frem til at man skal støtte fakultetets hovedsynspunkter og går inn for å videreføre cand. odont.-graden i høringsuttalselsen til departementet.
Mastergradene «erfaringsbasert master» og «internasjonal master», begge på seksti eller nitti poeng, med tjue poengs selvstendig arbeid,blir foreløpig ikke tilbudt fullt ut i UiBs egen regi. Så selv om enkelte internasjonale masters er under planlegging, har ingen av disse gradene blitt regulert i det foreliggende utkastet til regelverk for bachelor- og mastergrad. I høringsutkatset til UFD stiller UiB seg imidlertid positiv til at det åpnes for typen utdanninger. Erfaringsbasert mastergrad og internasjonal mastergrad er blitt møtt med skepsis i flere kretser. Universitets- og høyskolerådet har uttalt seg kritisk i til departementet og trukket frem den korte studietiden på ett år som særlig negativt. Høringsfristen gikk ut 6. mai.