Nytt verktøy for studentoppfølging
Onsdag 19. februar går startsskuddet for et forskningsprosjekt som skal undersøke sammenhengen mellom jusstudenters motivasjon, læringsstrategi, oppfattelse av undervisningen, og faglige prestasjoner. Resultatet kan gi viktige innspill til utformingen av undervisningen.
– Vi skal se på individuelle forhold som motivasjon og læringsstrategi, og miljøfaktorer som læringssituasjonen slik studentene opplever det. Så kombinerer vi dette med faglige resultater, forklarer Åge Diseth, førsteamanuensis ved Psykologisk fakultet.
Han tok doktorgraden i november 2002 på nettopp betydningen av motivasjon og læringsstrategi for eksamensprestasjoner.
Diseth ser for seg at resultatene av undersøkelsen kan brukes på flere måter.
– De kan for eksempel bli et redskap for å forbedre forelesningene. Dessuten kan vi kanskje finne noen miljøfaktorer som assosieres med prestasjoner, og det kan da brukes til å forbedre læringsmiljøet. Når det gjelder studiemotivasjon og læringsstrategi kan man se for seg personlig oppfølging med tilbakemelding til hver student.
Frykt eller interesse
– Motivasjon er som regel enten frykt for å feile, eller interesse og ønske om å oppnå suksess. De emosjonene man har i forbindelse med ulike situasjoner, danner grunnlag for læringsstrategier. For eksempel vil de som er motivert av negative emosjoner, som frykt for å feile, ofte ende med å pugge og forsøke å reprodusere fakta på eksamen. De som er motivert ut fra positive emosjoner, som ønske om suksess, glede og interesse, leter gjerne etter sammenhenger og dypere forståelse. Forståelse av sammenheng gir bedre langtidshukommelse, og i noen tilfeller bedre eksamensprestasjoner, forteller han.
Diseth tror det vil bli spennende å finne ut om jusstudenter har en spesiell læringsstrategi.
– Det blir interessant å se på hvilken strategi som fører fram på jusstudiet. Kanskje vil vi finne at en strategi gir bedre karakter enn en annen, og i så fall: Hva sier det om jusstudiet? Eller om jusstudentene? Som foreleser får man jo også vidt forskjellige tilbakemeldinger på undervisningen fra ulike studenter. Og da tenker man gjerne: Hva er det som karakteriserer de studentene som synes undervisningen er dårlig? Eller de som synes den er god? Samtidig er det viktig å studere miljøfaktorer, studentenes egen opplevelse av læringsmiljøet.
Redskap for personlig oppfølging
Det skal samles inn data i flere bolker i løpet av våren. Resultatene fra denne delen vil avgjøre hvordan prosjektet skal følges opp.
– Målet med undersøkelsen er todelt, sier Lars Skjold Wilhelmsen, prosjektleder for Nettverk Videreutdanning Bergen og medansvarlig for prosjektet.
– For det første vil vi sette studentenes «approaches to learning», altså sammenhengen mellom intensjon, motivasjon og læringsstrategi, opp mot ulike instrumenter for evaluering av undervisningen. Slik vil vi undersøke vår arbeidshypotese om at det er en sammenheng mellom studentenes «approaches to learning» og hvordan de oppfatter undervisningen. For det andre kan testen kanskje gi oss et instrument som kan brukes på helt nye studenter. Nå når jusstudiet skal legges om, kreves det noe helt annet av studentene enn at de bare skal reprodusere fakta. Kanskje kan vi få et instrument som kan brukes som et speil på studentene, der de blir gjort oppmerksomme på sin egen læringsstrategi. Slik kan de jobbe med å påvirke strategien, sier han.
Må kunne endre undervisningen
I forbindelse med Kvalitetsreformen vil jusstudiet gjennomgå store forandringer, studietiden vil bli kortere og fagene modulisert. Studentene skal også levere selvstendige, skriftlige arbeider. Dekanus Ernst Nordtveit ved Juridisk fakultet mener det er vanskelig å si hvordan karakternivået vil påvirkes av omleggingen.
– Vi har ingen bestemte forventninger til hvordan karakterene vil bli. Men vi forventer bedre gjennomstrømning, og kanskje bedre karakterer som en konsekvens av det. Tradisjonelt har mange gått i årevis og lest mot en stor eksamen. Nå vil studentene bli presset inn i et miljø der de må jobbe, og der de ser resultatene og framdriften fortere, og det er klart at motivasjon er en viktig del av dette. Omleggingen krever nøye oppfølging, og den krever at vi kan forandre pedagogikken underveis, mener Nordtveit.
Av de som tok juridisk embetseksamen høsten 2002 fikk 55 prosent laud. Juridisk fakultet produserte i alt 108 kandidater dette semesteret, 53 kvinner og 55 menn.