Offensiv internasjonal satsing
- Vårens forskningsmelding utpeker internasjonalisering som en av tre hovedprioriteringer i årene framover. Dette krever en offensiv og konstruktiv oppfølging fra UiBs side.
Det sier Kjersti Fløttum, UiBs viserektor for internasjonale relasjoner – et verv som ingen andre norske utdanningsinstitusjoner har funnet plass til. Varsler hun med dette en konkret opptrapping av UiBs internasjonale engasjement?
– Jeg ønsker virkelig en opptrapping. Dette er også klart uttrykt i UiBs strategidokumenter, så det ville vært rart om det ikke skjedde. Jeg har store forventninger til høstens budsjettbehandlinger.
– Sånn sett er det et fint verv du ble valgt til, å være faglig leder innenfor et område hvor det skjer mye og optimismen er stor?
– Absolutt. Samtidig er dette området utrolig viktig for UiB – og med gode ringvirkninger for Bergen by som helhet. Jeg har blitt møtt med stor entusiasme blant UiB-ansatte og studenter, og skjønner at det er høye forventinger knyttet til vervet mitt – noe som er en skikkelig utfordring for meg.
For UiBs del påpeker Fløttum to helt overordnede mål med den internasjonale virksomheten.
– For det første handler det om å sikre kvaliteten på og fornyelsen av vår faglige virksomhet. For det andre handler det om å delta i et globalt engasjement, hvor helse, miljø, menneskerettigheter og demokrati er eksempler på store globale problemområder som fagmiljøene tar tak i ved å utnytte sine særlige forutsetninger. UiB er internasjonalt anerkjent for sin utviklingsforskning, og det er noe som gir en slags overordnet mening for hele vår internasjonale satsing. Et konkret eksempel kan være Sudan, hvor vi nå, etter at situasjonen i landet har stabilisert seg noe, kommer til å gjenoppta det gode og viktige samarbeidet fra tidligere år.
Strategisk tenking
Å få til en overordnet strategi rundt UiBs internasjonale relasjoner – det er hva Fløttum umiddelbart ser på som hennes viktigste arbeidsoppgave.
– Jeg tar utgangspunkt i tre hovedspørsmål: Hva har vi? Hvor vil vi? Og hva trenger vi for å komme dit vi vil? Godt arbeid er i gang for å besvare det første spørsmålet. Jeg vil understreke at UiB allerede har en veldig god internasjonal profil, som jeg kan støtte meg på, videreutvikle og styrke. Vi har vært inne i en ekspansiv periode, hvor man har jobbet fram en rekke avtaler for å sikre tilfredsstillende studentutveksling. Men nå trenger vi en kvalitetssikring – og overordnet og strategisk tenking. Skal vi satse spesielt på utvalgte fagområder? Skal vi satse på ett eller flere geografiske tyngepunkter? I alle fall tror jeg det er lurt å satse på det som allerede fungerer godt, som har vart lenge og er sprunget ut fra grunnmiljøene. Et eksempel kan være samarbeidet med Fudan-universitetet i Shanghai, som kom i gang i 1985, og som blant annet har resultert i opprettelsen av et dynamisk Nordisk senter i den kinesiske storbyen.
Det ideelle er at internasjonalt samarbeid springer ut fra fagmiljøene og bygges opp derfra, og at forskning og utdanning sees i sammenheng. I tillegg må man vurdere om potensielle samarbeidsprosjekter passer i forhold til UiBs fagportefølje, framholder Fløttum.
– Men det er langt fra slik at jeg skal sitte og bestemme disse tingene på egen hånd. Et rådgivende utvalg er under utforming, med både administrative og vitenskaplige representanter. God og tett kontakt med fagmiljøene blir veldig viktig i mitt videre arbeid. Dessuten forholder jeg meg selvsagt til universitetsstyrets vedtak og strategiplaner.
Satsing på stipendiater
Fløttum varsler at hun ønsker å jobbe særlig for doktorgradsstipendiatene.
– De står på en måte mellomposisjon mellom studentene og seniorene. Studentene trenger hjelp og tilrettelegging, og jeg skal jobbe for å innfri styrets vedtak om at tjue prosent av våre studenter skal få studieopphold i utlandet i løpet av bachelor-studiet. Vi seniorer klarer oss alltid – og selv om universietet jobber mer og mer for institusjonelle avtaler både innen forskning og utdanning, er det viktig å huske på at mange ansatte har uformelle internasjonale kontakter, og at dette er en viktig del av helhetsbildet. Doktorgradsstipendiatene er på vei inn i en konkurransepreget forskningsverden. Det er vært viktig for dem å møte andre miljøer. De er under hardt tidspress, så både faglig og praktisk tilrettelegging blir ekstremt viktig her. Ofte er de småbarnsforeldre, noe som innebærer en ekstra utfordring for oss. De trenger kort sagt gode og konsise opplegg.
Det er særlig seniorforskere og veiledere som har ansvaret for å finne de beste faglige miljøene og nettverkene for stipendiatene, påpeker Fløttum.
– Unge forskere i dag trenger nettverk. Du kommer ikke i forskningsfronten uten å forholde deg til det som skjer rundt deg på fagfeltet.
Nye perspektiver
Internasjonale relasjoner er viktige i seg selv, understreker Fløttum.
– Samarbeid med fagfeller innen relevante fagfelt er generelt viktig og som regel utbytterikt. Men gjennom møter med fagfeller i andre og utenlandske miljøer får man i tillegg innblikk i andre perspektiver og opplever at andre typer spørsmål stilles. Det i seg selv er berikende, det vet jeg av egen erfaring.
Det er heller ikke slik at Fløttum nå, som UiBs viserektor for internasjonale relasjoner, har tatt farvel med egen forskning. Hun er professor ved Seksjon for fransk, og deler sin tid omtrent femti-femti mellom Muséplass 1 og Øisteinsgate 1. I realiteten blir det nok snarere sytti-sytti.
Forskningsprosjektet KIAP (Kulturell identitet i akademisk prosa), som Fløttum har vært leder for, munner ut i en monografi som kommer rundt årsskiftet. Et nytt stort, tverrfaglig forskningsprosjekt er i startgropa, hvor man skal se nærmere på politiske talemåter i Europa, sentrert rundt Unionen. I tillegg har Fløttum stadig noe undervisning – og mye veiledning på master- og doktorgradsnivå.
– Dette ønsker jeg ikke å gi slipp på. Veiledning er en flott måte å holde seg faglig oppdatert på.