Offentlig debatt i middelalderen
– Middelalderens offentlighet var på mange måter ikke så ulik dagens, sier Leidulf Melve. Fredag 18. februar disputerer han med en analyse av den første offentlige debatten i Europas middelalder.
Debatten det dreier seg om springer ut av den store striden som foregikk mellom pave- og kongemakt fra tidlig 1000-tall til det ble inngått et forlik i 1122 - den såkalte Investiturstriden.
– Denne striden er også karakterisert som en revolusjonær hendelse ved at den omkalfatrer hele vestens historie og snur om på forholdet mellom konge og kirke, forklarer Melve, som er forsker ved Senter for middelalderstudier, et av UiBs sentre for fremragende forskning.
I perioden striden pågikk sirkulerte det pamfletter i lærde miljø i Europa, der diskusjonen gikk høyt om en rekke brennbare politisk-teologiske spørsmål. Det er et utvalg tekster fra denne pamflettlitteraturen Melves avhandling tar utgangspunkt i. Disse tekstene sier mye om hvordan offentligheten fungerte på denne tiden og hvilke argumentasjonsmåter middelalderens intellektuelle brukte.
– Jeg viser også hvordan disse argumentasjonsmåtene endret seg etter hvert som striden skred fram, sier historikeren.
Nybrottsarbeid
Leidulf Melves avhandling dreier seg om litt av et nybrottsarbeid. Ikke siden Carl Mirbt på 1800-tallet har noen gått igjennom disse tekstene på en så systematisk måte. Og mens Mirbts siktemål i stor grad dreide seg om å gjengi innholdet i materialet, som er skrevet på latin, har Melve tilnærmet seg materialet med utgangspunkt i offentlighetshistorie. I opposisjon til Jürgen Habermas’ 40 år gamle berømte verk om borgerlig offentlighet på 16-1700-tallet, fremsetter Melve en egen modell for middelalderens offentlighet.
Og han er ikke enig med Habermas i at hvis det i det hele tatt eksisterte en offentlighet i middelalderen, så var denne den rake motsetningen av den åpne borgerlige offentligheten 500 år senere.
– Det er selvfølgelig vanskelig å sammenligne middelalderens offentlighet med debattkulturen i 1600-tallets litterære kaffehus og salonger. Mine undersøkelser viser likevel at den såkalte ”logikken bak offentlig debatt” også var tilstede under Investiturstriden, sier Melve.
Intellektuell utvikling
Måten Melve viser denne logikken på, er ved å se på utviklingen debatten gikk igjennom fra begynnelsen til slutten av striden. I begynnelsen var pamflettene skrevet for et lite og lærd publikum, som vendte seg til hverandre, ikke til en større offentlighet. Disse brevene besto i at begge parter brukte de samme autoritative tekstene fra bibelen, kirkefedrene eller kirkeloven for å slå i hjel motstanderen verbalt.
Men da selve reformpaven Gregor VII på den ene siden og kong Henrik IV på den andre siden involverte seg i striden på 1070 – 1080-tallet skjedde det noe. Da ser man en gryende bruk av polemiske skrifter som middel til å løse striden. Debatten øker i omfang, i form av både propagandabrev og pamfletter, tekster som debatterer mot hverandre. Og man ser at debattantene i langt større grad henvender seg til en større offentlighet både ved å adressere intellektuelle motstandere og et udefinert politisk publikum.
– Dette ledet til en intellektuell utvikling der vi får tolkning og kritikk inn i debatten. Det gikk opp for skribentene at det ikke er tilstrekkelig å bare sitere en autoritativ tekst, man må også overbevise publikum om at akkurat din tolkning av teksten er den korrekte, sier Melve.
Det oppsto også annet intellektuelt nybrottsarbeid som følge av den nye vektleggingen av tolkning og kritikk i debatten. Kongeskribentene gjenoppdaget romersk lov i sin jakt etter en autoritet som kunne hevde kongemakten. På den andre siden ble kirkeretten, som hadde vært både kaotisk og selvmotsigende, klargjort gjennom teologenes nyskapende forsøk på å dra grenser mellom det religiøse og det verdslige området.
Fremvekst av intellektuelle
Debatten rundt Investiturstriden la til slutt grunnlaget for enden på striden ved konkordatet i Worms i 1122.
– Slik så skribentene at de spilte en viktig rolle konfliktløsingen, noe som fremover på 1100-tallet førte til fremveksten av en selvsikker og aggressiv intelligentsia. Man kan derfor si at de mer institusjonaliserte lærde miljøene på 1100- og 1200-tallet, som katedralskoler og universitet, hadde en viktig forutsetning i Investiturstriden.
Melve er opptatt av at man verken skal gjøre middelalderen mer moderne eller mer arkaisk enn den var. Men han mener likevel at det finnes likhetstrekk mellom middelalderens og dagens offentlighet.
– Middelalderens offentlighet ligner på mange måter offentligheten av i dag. For mens middelalderens offentlighet var begrenset til de få som mestret skrive- og leseferdigheter, er dagens offentlighet reservert de få som når frem gjennom et annet type kommunikasjonsmiddel, nemlig media.
Han legger til at middelalderens offentlighet selvfølgelig var relativt avgrenset gjennom at tema man diskuterte var begrenset til politiske og teologiske emner, mens man i dag nærmest debatterer hva som helst.
– Men jeg vil hevde at dagens offentlighet også er begrenset og elitær gjennom medienes makt til å sette dagsorden for hvilke tema som tas opp, sier han.
Fredag 18. januar disputerer Leidulf Melve for dr. art-graden ved UiB med avhandlingen, som har tittelen: ”The Medieval Public Sphere. Continuity and innovation in the polemical literature of the Investiture Contest.” Går alt som planlagt får han publisert avhandlingen på et internasjonalt forlag i løpet av året.