De siste fem årene har forskning fra UiB ført til at 33 initiativ ved UiB har funnet veien ut i næringslivet enten i form av nye bedrifter eller ved lisensiering til eksisterende virksomheter. Med henholdsvis 10, 8, 9, 2 og 4 kommersialiseringer for hvert av årene.
Mens antall nye prosjekter har gått ned i løpet av de siste par årene, har investorkapitalen derimot økt betraktelig. Fra 2010 til 2011 økte den fra 10 millioner til 57 millioner kroner.
– Nedgangen skyldes at vi har måttet følge opp prosjektene vi har kommet lengst med. Dette har gitt oss utfordringer med å holde trykket oppe på jakten etter nye ideer, sier administrerende direktør Anders Haugland ved BTO.
– Bedre samhandling
For å følge opp nyetableringene og gi etablert næringsliv tilgang ekspertise, verktøy og nettvert, ble BTO Oppdrag opprettet i 2011.
– BTO Oppdrag har blitt tatt veldig godt mottatt og er et eksempel på hvordan BTO kan bidra til økt og bedre samhandling mellom UiB og samfunnet rundt, sier Haugland.
Hvert år kommer det inn mellom 50 til 100 ideer til BTO. Noen av disse blir til patenter og varemerker. I fjor ble det registret 11 patenter fra ni ulike teknologier basert på UiB-forskning. BTO jobber fremdeles med å finne strategier for å få ni av disse ut i samfunnet. For tiden forvalter selskapet til sammen 59 patentsøknader fra UiB-forskere.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nestleder Randi E. Taxt og administrerende direktør Anders Haugland oppfordrer flere UiB-forskere til å kommersialisere sine ideer. (Foto: Kim E. Andreassen)
Ung aktør
I nasjonal sammenheng gjør BTO det bra. I dag er innovasjonsblant de fire største kommersialiseringsaktørene i landet. I internasjonal sammenheng er BTO fremdeles en ung aktør.
– Selv om BTO leverer bra i forhold til alder er det fremdeles et betydelig løft som må til for at man kan si at man gjennomgående leverer god internasjonal praksis, sier Haugland.
Internasjonal ambisjon
Eierne og styret har lagt en strategi for å legge til rette for at BTO skal klare å løfte seg opp på internasjonalt nivå, i samsvar med UiBs ønske om å være et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet.
– Dersom vi og de andre norske innovasjonsaktørene rundt universitetene ikke klarer å løfte oss de neste ti årene, kommer også forskningen ved universitetene til å bli skadelidende i den internasjonale konkurransen, sier Haugland.
Oppfordrer HF og SV
Fremdeles er det forskere fra realfagene som er de mest aktive bidragsyterne til BTO. På tross av aktivt arbeid for å få HF- og SV-miljøene med, har det ikke vært noen økning i antall bidrag fra disse de siste årene. Haugland oppfordrer særlig miljøene fra HF og SV til å prøve seg.
– Vi opplever likevel at det dukker opp gode ideer fra HF- og SV-miljøene fra tid til annen. Dersom man ikke får tilslag for ideen eller den ikke blir kommersialisert i siste instans, er det uansett en svært lærerik prosess å forsøke, sier Anders Haugland.