Økt innsats for likestilling
Selv om kjønnsfordelingen er bedre blant nytilsatte og stipendiater, er det fremdeles langt igjen før UiB har nådd likestillingsmålene. Torsdag 12. juni ble handlingsplanen for likestilling lagt frem for universitetsstyret. Her foreslås det å avsette midler til rekrutterings- og og kvalifiseringstiltak for kvinner.
I fjor bestemte EFTA-domstolen at det ikke lenger skulle være lovlig å øremerke stillinger for det ene kjønn. I arbeidet med handlingsplanen for likestilling ved UiB (2003-2005), har det derfor vært viktig å finne frem til nye tiltak som kan kompensere for at øremerkingstiltaket har falt bort. Det foreslås blant annet å sette av midler til rekrutterings- og kvalifiseringstiltak for kvinner. Under Universitetstyrets behandling ble handlingsplanen omtalt svært positivt fordi man mente den var grundig og konkret, og flere av representantene understreket behovet for å følge opp likestillingsarbeidet med økonomiske midler.
Universitetsdirektøren mener forslaget er godt, og vil komme tilbake til dette punktet i senere budsjettfremlegg etter at tiltaket er drøftet med fakultetene. En slik avsetning forutsetter at fakultetene har konkrete planer for hvordan de vil innrette sitt arbeid for likestilling.
Suksess på Mat.nat
På Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, hvor kjønnsbalansen er særlig skjev, har man satt i gang flere prosjekter for å skape bedre studiemiljø og veilederforhold som er tilpasset både mannlige og kvinnelige studenters behov. I handlingsplanen for likestilling, er «Vi bryr oss!»-prosjektet på dette fakultetet, blant annet trukket frem som et svært godt eksempel. Tidligere i vår fikk dette prosjektet den nyopprettede likestillingsprisen ved UiB. På styremøtet 12. juni ble prisen på 25.000 kroner delt ut. Til stede var fakultetsdirektør Kjell Sælen, prosjektleder Harald Åge Sæthre og prodekan for utdanning, Anne Marit Blokhus. De hadde også med seg studentene Anne Haaland Simonsen og Lene Sælen som har vært mye involvert i prosjektet. For som Sæthre sa:
– Bakgrunnen var erfaringene vi hadde med at det ofte var ressurssterke og dyktige studenter, oftest kvinner, som sluttet ved fakultetet i starten av studiet. Målet med prosjektet var blant annet å holde på de motiverte studentene, øke kvinneandelen oppover i studieløpet, og øke trivselen for studenter og ansatte - og det har vi faktisk klart. Kvinneandelen øker og det er også de som gjør det best på eksamen, opplyste Sæthre og understreket at dette arbeidet ikke hadde vært mulig om ikke fakultetet hadde stilt seg bak det hundre prosent.
Styrke kjønns- og likestillingsperspektivet
UiBs likestillingspolitikk bygger på et rettferdighetsperspektiv - at menn og kvinner skal ha like muligheter til å gjøre akademisk karriere, og at man skal ta hensyn til begge kjønns erfaringer og prioriteringer og se verdien av at disse er med på å prege kunnskapsutviklingen, forskningen og arbeidsmiljøet generelt. Det er også pekt på at kvinner i forskning og undervisning kan fungere som viktige rollemodeller.
– Vi vil ha en kjønnsintegrert politikk ved UiB, noe som innebærer at kjønns- og likestillingsperspektivet skal integreres i alle sakspolitiske spørsmål og alltid tas hensyn til når viktige beslutninger fattes. Integreringstanken forutsetter økt kunnskap og derfor er det også viktig å styrke kvinne- og kjønnsforskningen ved UiB. Senter for kvinne- og kjønnsforskning skal blant annet hjelpe ulike fagområder til å bli bevisst på nye perspektiver, og det er allerede satt i gang moduler og delfag i kvinne- og kjønnsforskning. Nye tilbud er under utvikling, sier likestillingsrådgiver, Anne Marit Skarsbø, som sammen med ass. personaldirektør Eli Glambæk, har fungert som sekretariat for likestillingskomiteen.
Kvinneandelen øker blant lederne
Likestillingsstatistikken viser at UiB ligger på landsgjennomsnittet. Med unntak av realfagene utgjør kvinnene nå over 50 prosent av studentene på lavere grad, hovedfag og profesjonsstudiene, over 40 prosent av stipendiatene og nærmere 60 prosent av postdoktorstipendiatene. Når en ser på faste stillinger, er imidlertid situasjonen en helt annen. Kvinneandelen er på rundt 30 prosent i førstestillinger, men bare13 prosent blant professorene.
– En av årsakene er opprykksordningen. Universitetet står imidlertid nå overfor et generasjonsskifte, og ser vi på de nytilsatte professorene er ca. 25 prosent kvinner. Dette kan gi grunn til optimisme, mener Skarsbø som også viser til økningen av kvinneandelen blant mellomlederne på universitetet.
Fra 1992-2002 økte denne fra 31 prosent til 56 prosent. Det siste året har UiB også fått tre nye kvinnelige avdelingsdirektører, og det betyr at i denne gruppen utgjør kvinnene nå 33 prosent. Kvinneandelen i kontorstillinger har vært nærmest konstant på 90 prosent. I vedlikeholdsstillinger er det flest menn.
Mentor-prosjekt til høsten
På styremøtet 12. juni etterlyste styremedlem Anne Lise Ryel, tidligere nasjonalt likestillingsombud, tiltak også rettet inn mot de tradisjonelle kvinneområdene, og mente man måtte gjøre en innsats på alle områder der det var overvekt av ett kjønn.
– Vi har slike tiltak rettet inn mot det tekniske og administrative personalet, og tiltak rettet mot vitenskapelige ansatte og studenter har vært diskutert i likestilllingskomiteen, men har ikke vært prioritert i denne omgang. Hovedfokus har vært på den lave kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger, noe som gjelder de aller fleste fagområder, sier Anne Marit Skarsbø.
Et tiltak som har høy prioritet er Mentor-prosjektet. Erfarne personer i ledende vitenskapelige posisjoner (mentorer) opptrer som veiledere og samtalepartnere for kvinnelige forskere i rekrutteringssstilllinger (adepter). Disse mentorene skal fungere som en form for døråpnere for kvinner som ønsker å gjøre akademisk karriere. Prosjektet har vært presentert for fakultetene og er nå i oppstartingsfasen. Invitasjoner til å delta som mentorer og adepter er gått ut, og søknadsfristen er i disse dager. Første fellessamling er planlagt i begynnelsen av september.