Økt markedstilpasning på HF
HF opplever klart økende forventninger om å orientere seg mot markedet, samtidig som fakultet mangler tradisjon for slik tilpasning, og også forsvarer den frie forskningen.
Slik kommenterer Gunnstein Akselberg, UiB-professor i nordisk og dekan ved Det historisk-filosofiske fakultetet (HF), situasjonen ved HF i lys av Karrieresenterets nylig publiserte arbeidsmarkedsundersøkelse.
Undersøkelsen omhandler kandidater uteksaminert ved UiB, NHH og HiB i 2003, og ett av sentrale spørsmålene som gikk ut til de 2820 studentene (hvorav 1438 svarte), var: ”Er du i lønnet arbeid nå?”
14 prosent av UiB-kandidatene oppgir at de ikke er i lønnet arbeid nå, to år etter endte studier. Ved HF ligger tallet på 17 prosent.
– Et slikt avisoppslag er selvsagt dramatisk, men vi må huske på at det er en forskjell på å være sammenhengende arbeidsledig i to år, som en kan få inntrykk av at dette handler om, og det å være uten arbeid på et bestemt tidspunkt to år etter endte studier. Undersøkelsen skiller heller ikke mellom bachelor- og masterkandidater, så det er godt mulig at mange av bachelorkandidatene faktisk ikke er arbeidsledige, men har begynt på masterstudier andre steder. Derfor er det også vanskelig å dra bastante konklusjoner av undersøkelsen.
Trenger tettere kontakt
Akselberg understreker videre at det er en vesensforskjell mellom profesjonsstudier som juss og psykologi, og mer generelle studier som HF og SV tilbyr.
– Også NHH gir profesjonsstudier, hvor kandidatene har en bestemt yrkespraksis som definert mål for studiet, noe som gjør overgangen til arbeidsmarkedet lettere. Dessuten har profesjonsstudiene gjerne god kontakt med yrkeslivet. Fakulteter som HF og SV tilbyr derimot bred og generell kompetanse som kan brukes i utallige ulike sammenhenger, og derfor har vi også tradisjonelt hatt mindre kontakt med yrkessektoren, og sektoren vet også mindre om oss.
– Kan man gjøre noe med dette?
– Ja, og godt arbeid er allerede i gang. For ikke mange år siden visste samfunns- og næringslivet svært lite om hvilken kompetanse våre kandidater faktisk har. Opprettelsen av Karrieresenteret har bidratt til tettere kontakt med både næringsliv og offentlig forvaltning. Dette er veldig gledelig. Når næringslivet framover blir mer og mer oppmerksom på kompetansen vår, vil slike målinger kunne komme til å gi et helt annet resultat for HFs vedkommende, tror Alkselberg.
HFs dilemma
– Er arbeidslivet konkret innbakt på en eller annen måte på HFs enkelte studieprogram?
– For enkelte programmer, helt klart. HF har tradisjonelt spilt en viktig rolle i utdanningen av lærere, og nye, integrerte lærerutdanninger gjør denne profilen enda tydeligere. På andre programmer må det nok arbeides mer med tanke på orientering mot arbeidslivet. Det er imidlertid nye ting på gang. HF har fått ansvaret for et nytt satsingsområde innen region og regionalisering, og masterstudiet kommer til å ha en viss yrkesprofil. Så, ja: Vi tenker yrkesrettet i større grad enn før, og dette gir faktiske utslag på ulike programmer.
Men HF befinner seg i et dilemma, understreker Akselberg. På den ene siden opplever man et press og også et ønske om å innrette seg mer mot markedet. På den andre siden står man helt uten tradisjoner for en slik type tilpasning.
– Samtidig må vi passe på å ikke bli altfor mye styrt. Vår hovedinnretting vil fortsatt være å utdanne generalister, og altså synliggjøre slik kompetanse overfor næringslivet. Som forskere og lærere ved et humanistisk fakultet har vi et særlig ansvar for å ivareta uavhengigheten fra særinteresser. Vi må hele tiden verne om den frie forskningen, og se til at den er nettopp fri, avslutter Gunnstein Akselberg.