Det er lite lemping på paller i akademia, men sjansen for å få belastningskader er likevel stor. Undersøkelser viser at universitetsansatte blir utslitte. Stort press og liten sikkerhet har skylden.
I fjor presenterte The Guardian en studie som viste at nær halvparten av britiske akademikere mente de var under konstant press. To tredjedeler syntes jobben var stressende. Halvparten av alle de spurte hadde vurdert å si opp jobben på grunn av lav lønn og hardt arbeidspress.
I Norge har også hverdagen for akademikerne blitt hardere de siste årene. Resultatbasert finansiering og stadige omstillinger øker presset på de som sitter i faste stillinger. Samtidig er det stadig flere akademikere som er midlertidig ansatt og som i tillegg sliter med en usikker jobbfremtid. I universitets- og høgskolesektoren er fire av ti midlertidig ansatt. Gjennomsnittsalderen for fast tilsetting i universitets- og høyskolesektoren er 42 år.
Størsteparten av de midlertidige ansatte sitter i utdanningsstillinger som stipendiat eller post.doc, men noen har også etter dette blitt værende i ulike prosjektstillinger eller lektorstillinger. De fleste midlertidige ansatte forskerne er nå overført til Unifob-systemet siden disse i hovedsak er eksternfinansierte.
Merker stress i systemet
Hvordan påvirkes folk av å være i et system preget av hard konkurranse? Ville undersøkelser blant akademikerne i Norge vist de samme tendensene som den britiske avisen presenterte? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke stress?
Leder i Forskerforbundet ved UiB, Bjarne Meidell, forteller at de det siste året har hatt en stor økning antall saker og de forventer at omfanget vil stige i årene fremover.
– Vi merker godt at det er stress i systemet. De fleste sakene gjelder for stor arbeidsbelastning, ofte som et resultat av kvalitetsreformen, men vi har også en god del problemstillinger knyttet til midlertidige ansettelser, sier Meidell.
Han legger til at det er for tidlig å si hvordan de ulike indikatormodellene for finansiering vil påvirke den enkelte, men at dette også bidrar til at presset øker.
Krever opprydding og rimelige arbeidskrav
Det er spenning knyttet til hva den nye regjeringen vil ha å si for universitetenes rammevilkår. De har allerede varslet omkamp om den økte adgangen til midlertidige ansettelser og partiene har også i valgkampen lovet flere faste stillinger. Meidell understreker likevel at det er særlig er instituttene og fakultetene som spiller en viktig rolle for å minske stresset blant de ansatte.
– Vi må kreve en opprydding i ansettelsesforholdene ved universitetet og at arbeidsmengden på hver enkelt ikke blir urimelig. Selvfølgelig skal folk her kunne jobbe hardt, men nå merker flere en tendens til overvåking. Å telle timer er greit, men å gå så langt som å fastsette maksimum tid for retting av studentbesvarelser til tjue minutter, som er gjort i noen tilfeller, er etter min mening for drøyt, sier Meidell.
På Høyden vil i tiden fremover se nærmere på arbeidssituasjonen for stipendiater og midlertidig ansatte. Vi tar også gjerne i mot innspill knyttet til ”akademisk stress”