Åpner for åpen tilgang

Publisert

Presset for åpen tilgang til forskningsartikler har økt betraktelig i vinter. Nå jobbes det med å etablere en egen budsjettpost for åpen tilgang til vitenskapelige artikler, men det er ikke lett å vite hvor stor den bør være.

Saken ble denne uken behandlet i det sentrale forskningsutvalget ved UiB. Forrige gang saken var oppe gikk utvalget imot en egen pott for åpen publisering, ofte kalt «open access», og slik var også innstillingen fra universitetsdirektøren til universitetsstyret i fjor høst. Men universitetsstyret vedtok likevel å opprette en budsjettpost for slik publisering. Deretter har også forskningsmeldingen gitt et kraftig signal med formuleringen «Prinsippielt mener regjeringen at all forskning som er helt eller delvis offentlig, skal være åpent tilgjengelig.»

Også internasjonalt svinger pendelen mot åpen publisering: Storbritannia krever at all offentlig finansiert forskning skal publiseres åpent i løpet av to år, og signalene fra EU går i samme retning. Amerikanske myndigheter har og sagt at all forskning de finansierer skal være åpen.

Betaler dobbelt
I forskningsmeldingen åpner Kunnskapsdepartementet for hybridpublisering, der artikkelforfatterne kjøper en artikkel de har fått antatt i et abonnementstidsskrift fri, slik at artikkelen vil bli tilgjengelig også for ikke-abonnenter. Denne modellen regnes som den mest problematiske, ettersom man fort ender opp med å betale dobbelt til forlagene, som allerede har store overskudd: Først betaler man for å få publisert artikkelen, men man må likevel betale for abonnementet for å få tilgang til artikler som ikke er frikjøpt.  

UiB bruker i dag over 30 millioner kroner på abonnement på vitenskapelige tidsskrift. Ved å åpne for hybridpublisering kan man forvente at de totale kostnadene vil stige på kort sikt. Et realistisk beløp for hybridpublisering ligger mellom 5 og elleve millioner kroner, mener arbeidsgruppen ved UiB som har utarbeidet et utkast til retningslinjer for åpen publisering.

Legitimt med hybrid
I denne ukens møte i forskningsutvalget gikk Henrik von Achen inn for at man tillater hybridpublisering i en prøveperiode.

– Jeg ser noen etiske dilemmaer på sikt, knyttet til dobbelbetaling og slikt. Men vi må ha et erfaringsbasert grunnlag for å ta en avgjørelse. Jeg tror vi må ta med hybridpublisering for å sikre legitimiteten til systemet, sa han i møtet.

– Jeg tror von Achen har et poeng. Det eneste vi kan gjøre for å finne ut hvordan det faller ut, er å gjøre en fullskala test. Hvordan dette faller ut er helt umulig å si, sier biblioteksdirektør Ole Gunnar Evensen.

Folkebevegelse
Arbeidsgruppen legger opp til at universitetsbiblioteket (UB) skal styre midlene, og evaluere ordningen underveis. UB skal også forhandle med forlagene, i samarbeid med andre institusjoner i Norge.

– Jeg sitter på UB og må betale regningene for abonnementene, og mener at vi må utfordre utgiverne på prisen de tar. Det er store utgivere som har overskudd på opp til 30-40 prosent i året, forteller Evensen.

Flere medlemmer av forkningsutvalget var skeptiske til om en aktør som UiB har gode nok forhandlingskort til å få gjort noe med prisen.

– Jeg er ikke så sikker på at vi ikke har forhandlingskort. Det nærmer seg en folkebevegelse rundt åpen tilgang, og jeg tror ting er litt på gli. Nå gjelder det å holde presset oppe, og forhandle om dette med utgiverne, mener postdoktor Håvard Haarstad ved Institutt for geografi.

Utkastet til retningslinjer for publisering blir nå sendt ut på høring hos fakultetene. Her finner du sakspapirene.

Biblioteksdirektør Ole Gunnar Evensen skal forvalte potten for åpen tilgang. Arkivfoto: Lars Holger Ursin

Åpner for åpen tilgang

Åpen tilgang (open access)
UiB bruker over 30 millioner kroner årlig på innkjøp av store mengder vitenskapelige tidsskrift. Mange av disse er svært dyre. I en årrekke har det vært et overordnet mål å få opp andelen artikler som er publisert “åpent”, altså uten abonnementsavgift, slik at alle kan få tilgang til dem. Til gjengjeld må vanligvis artikkelforfatterne betale en avgift. Det finnes tre hovedmodeller for å få gjort kunnskapen tilgjengelig for alle: 

Grønn: «Den grønne veien» innebærer at forskeren arkiverer en kopi av en artikkel publisert i et ordinært, abonnementsbasert tidsskrift i et åpent, digitalt arkiv. Bora (Bergen Open Research Archive) er et eksempel på dette. En del tidsskrift opererer med sperrefrist for kopier, og en del utgivere tillater ikke egenarkivering overhodet.

Gull: «Gullveien» går ut på å publisere artikler i tidsskrift som er åpne for alle lesere på nettet. Disse tidsskriftene finansieres ofte gjennom en avgift artikkelforfatterne må betale.

Hybrid: En del utgivere tilbyr forfatterne å kjøpe fri artikkelen, slik at den er fritt tilgjengelig i ellers tilgangsbegrensede tidsskrift. Forskningsmeldingen åpner også for denne modellen, «så fremt de samlede tilgangskostnadene til hybridtidsskriftene ikke øker.»

Powered by Labrador CMS