Forventningene er store etter en valgkamp der to rektorlag prøvde å selge seg inn til både studenter, vitenskapelig og administrativt ansatte. Her er noen av områdene Olsen vil gjøre noe med først.
Utdanning
– Vi har sagt at vi er optatt av å se på den digitale læringsplattformen, og hvordan vi bruker den. I november kommer vi til å implementere digital eksamen på ett av kursene i juss. Der er det laget et program som lastes ned fra nettet, og setter maskinen i en spesiell modus, forklarer Olsen.
Han har lite lyst til å bruke millioner av kroner på å kjøpe inn datamaskiner som bare skal brukes noen eksamensdager i semesteret.
– Studentene bruker sine egne lap-toper, og vi investerer ingenting i infrastruktur.
Sosiale fakultet
Et annet tiltak Olsen vil ha i gang raskt er faglig-sosiale arenaer på hvert fakultet.
– Her har eiendomsavdelingen vår startet et løp for å finne arealer. Undersøkelser har vist at dette er noe studentene er opptatte av å ha. Et godt eksempel kan være Ad Fontes, fakultetspuben til HF-fakultetet, sier Olsen.
De første, nye arenaene kan være på plass i løpet av et halvt til trekvart år, mens andre vil ta lengre tid å etablere.
Opplæring for ansatte
I en strøm av MOOCs (Massive Open Online Courses) og DigUiB ser det nye rektoratet et behov for opplæring til de ansatte. Også universitetspedagoger trenger å være oppdaterte på formidling.
– Viserektor Oddrun Samdal jobber med et nytt pedagogisk tilbud til våre ansatte. For de som skal ta i bruk digitale læringsplattformer er vi også opptatt av å ha en pedagogisk opplæring særlig rettet mot dette. Her vil vi fremme en budsjettpost som er litt større enn hva den har pleid å være, lover Olsen.
– Ukritiske MOOCs
– Vi er også veldig spente på hva vi kan få til gjennom samarbeidet i Bergen Mediacity, sammen med for eksempel TV 2 og Vizrt. Her vil det være særlig aktuelt å se hva vi kan få ut av MOOCs.
Så langt synes UiBs nye rektor at MOOCs blir etablert ganske ukritisk forskjellige steder, mens de færreste hadde hørt om fenomenet for et par år siden.
– Den typen digital undervisning vil sikkert være veldig verdifull. Men undervisning der studenter møter foreleseren sin gjennom samtaler og oppfølging skaper en refleksjon en ikke får via nettet, sier Olsen.
Han ser også utfordringer når det gjelder samarbeid mellom studenter, og hvordan studenter skal kunne inngå i forskningsgrupper eller delta i prosjekter.
– Vi tilbyr veldig mange kvalitetselementer i utdanningene våre som MOOCs ikke tilbyr. Da må MOOCs finne sin rolle, sammen med de andre elementene. Utfordringen for oss er at det helt sikkert vil finnes nettsteder som vil tilby undervisning der de andre elementene ikke er tilstede i det hele tatt. De vil kunne selges mye billigere, og vi vil tilby utdanning til en høyere kostnad, tror Olsen.
Men blant annet i en internasjonaliseringssammenheng vil MOOCs kunne være et virkemiddel for UiB.
Vil frigjøre kapasitet til veiledning
Jusstudenter kan regne med døgnåpne lesesaler i fremtiden.
– Der tror jeg vi skal gode løsninger, i nær forståelse med fakultetet. Men jeg tror det er minst like viktig å jobbe med læringssentra der vi får både lesesalsplasser, bibliotek og seminarrom, sier Olsen.
Et av de første tiltakene blir å få på plass noen pilotprosjekt for digital undervisning.
– Da tror jeg at vi kan frigjøre en del undervisningskrefter som vi kan bruke til veiledning. Kanskje vi kan kanalisere mer ressurser til kvalitetselement i etterkant av forelesningene, i stedet for bare å levere forelesninger, tenker Olsen.
Begynner med ansettelser
Å få på plass nye, felles retningslinjer for ansettelser av vitenskapelig ansatte er en jobb som også er satt i gang.
– Vi har nedsatt en gruppe som skal jobbe med dette, og har bedt dem om å se det i lyset av at et slikt reglement skal være noe av det viktigste verktøyet vi har for å skaffe oss de aller beste. Vi har bedt dem ha i tankene at dette skal være grunnlaget for en offensiv rekrutteringsstrategi.
De administrativt ansatte fikk også sine løfter under valgkampen, og Olsen forsikrer at også denne gruppen skal følges opp.
– Vi er rundt og snakker med de administrative avdelingene og hører hva deres behov er. Etterpå vil vi samle faglige og administrative ledere og snakke om hvordan vi utøver lederskapet vårt. Vi må ha gode dialoger mellom faglige og vitenskapelig ansatte, og få satt lederopplæring på kartet på ulike nivåer. Alle ledere, fra forkergruppeledere og oppover, skal få den nødvendige ballasten de trenger for å klare sine lederutfordringer i hverdagen.
Skal telle tellekantene
Forskningsadministrativ avdeling skal brukes aktivt med store søknader inn mot ERC og Horizon 2020. Det nye rektoratet ønsker også en gjennomgang av tellekantsystemet.
– Vi har startet med å prime styret på at vi vil ha en gjennomgang av tellekantsystemet vårt. Vi ser av debatten at mange ønsker seg resultatmidler, samtidig som de ikke ønsker å ha tellekanter. Men du kan ikke kanalisere resultatbaserte midler uten å ha tellekanter, og den perfekte tellekant finnes helt sikker ikke. Vi vil se på hva som er fornuftige mål for virksomheten vår. Vi skal ha parametre for å styre UiB, men spørsmålet er om alle parametrene er formålstjenlige, sier Olsen.
En egen gruppe skal jobbe med disse spørsmålene, og fagmiljøene skal være involvert hele veien, lover han.
Mer konkrete planer
Strategiplanen til UiB varer ut 2014, og arbeidet med en ny plan vil settes i gang i god tid. Og det blir også laget en handlingsplan for den inneværende strategiperioden, som skal være mer konkret enn det som har vært vanlig tidligere.
– Universitetsstyret har vedtatt at handlingsplanen skal revideres, og vi vil etablere en gruppe som skal jobbe med dette.
Kommunikasjon ut utadrettede tiltak er noe av det som skal gjennomgås, for i motsetning til mange andre større organisasjoner har UiB hittil ikke hatt en egen kommunikasjonsstrategi. Det har dessuten vært mange opphetede diskusjoner om den eksisterende strategiplanen i universitetsstyret.
– Handlingsplanen skal være konkret og tiltaksorientert. Vi skal kunne se om vi har nådd våre mål eller ikke.
Vil satse på tre felt
Rektoratet har varslet en gjennomgang av de to eksisterende satsningsområdene: Marin og utviklingsrelatert forskning.
– Og så har vi tenkt å lansere et tredje for styret: Klima. Der ser vi på mandat, gruppesammensetning for arbeidet som skal lede fram til et tverrfakultært program for dette, og eventuelt leder for de forskjellige programmene. Disse skal alle sammen være på tvers av så mange fakultet som er tjenlig, og være tuftet på bredden i aktivitet som UiB har, og fokusere på rollen UiB har i å løse de globale utfordringene.
Vil spille inn Bergens behov
Den avtroppende regjeringen har bedt om innspill til en langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
– Nå forsøker vi å samle alle innspillene vi får fra alle fakultet og andre enheter om hvilke behov de har på lang sikt. Bygninger er én kjempeutfordring. Vi vet at det er en langdryg affære å få bygg inn på Statsbyggs liste. Det kan gjerne ta ti år, og en del av vår virksomhet kan definitivt ikke vente så lenge. Griegakademiet kan for eksempel ikke fortsette å leve under de forholdene som er i dag, sier Olsen.
Lånefinansiering av bygg er én mulighet.
– Men med en slik løsning blir husleien veldig dyr for Griegakademiet. Der tror jeg vi gjøre det slik at brukerne betaler noe og universitetet sentralt betaler noe.
For noen bygg kan det brukes andre løsninger.
– Entek-bygget kan man se for seg å bygge lånefinansiert, der leietakerne skal være med og betale kaka. Etter planen skal CMR være med i Entek-bygget, og det går òg an å se for seg andre leietakere, tror Olsen.
– Ingen grunn til å være beskjedne
Han er ikke bekymret for at Bergen skal be om for mye.
– Det er viktig å få våre andre behov inn på listen. Jeg registrerer at Ås får et bygg til mange milliarder kroner når fusjonen der fullføres. Jeg vet at Trondheim planlegger et milliardbygg med Ocean Space Centre. Jeg ser at mange milliarder kan komme høyt på listen for Oslo og Gaustadbekkdalen og Life Science-satsningen der. Vi kan ikke annet enn å være kjempeoffensive på vegne av Bergen og universitetet. Mange andre får store, kostnadskrevende bygg. Det er ingen grunn til at vi skal være beskjedne, sier Olsen.
Følger regjeringsforhandlingene
Rektoratet vil også følge med i regjeringsforhandlingene, og Olsen synes partiprogrammene til de borgerlige virker lovende når det gjelder forskning og utdanning.
– Men jeg velger å avvente og se hva de konkret kommer med. At de har gode intensjoner er det ingen tvil om, men hva de kommer til å prioritere når de kommer i regjering må vi ha et edruelig forhold til. Våre forventninger er at det skal bli et løft for forskning og høyere utdanning. Hvis ikke blir vi meget, meget skuffet og forbauset. Og vi kommer til å ta raskt kontakt med den nye Hordalandsbenken, lover Olsen.
