Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Team Olsen vant fordi de var bedre forberedt og hadde et bedre lag, mener Frank Aarebrot.
Dag Rune Olsen drev en bedre valgkamp og hadde en større og bedre organisasjon, mener valgforsker Frank Aarebrot, som òg rakk å være debattleder under valgkampen. Foto: Dag Hellesund
– Det var to veldig likeverdige kandidater. Men en av tingene vi har lært av dette valget er at det er veldig viktig hvem kandidatene velger i teamet sitt når de går til valg på fire mennesker, sier sampol-professor Frank Aarebrot.
Han mener at det var lettere å få støtte med Anne Lise Fimreite enn med Vigdis Broch-Due. Det var vel så mye prorektorkandidatene som forklarte seieren til Olsen, mener Aarebrot.
– Jeg tror at valget av Olsens prorektorkandidat var veldig heldig, sier han.
Han tror og at Team Atakans forslag tidlig i valkampen om å ugyldiggjøre ansettelsesprosesser dersom de ikke hadde en viss kvinneandle, ikke falt i god jord. Jill Walker Rettberg sto som førsteforfatter for innlegget i På Høyden der forslaget ble lansert. Rettberg får ellers skryt av Aarebrot som en «veldig dyktig kandidat».
Olsen vant på tid
Han mener òg at timing var viktig i årets valgkamp. Dag Rune Olsen var tidlig på banen, og det gikk rykter om hans kandidatur siden før sommeren 2012. Olsen var også tidlig ute med å legge frem et utkast til et program.
– Det var jo synd for Team Atakan at Team Olsen var så tidlig ute med programmet, men Olsen var jo i sin fulle rett. Velgerne ble eksponert for hans program i lengre tid. Ved senere valg kan det være en idé at valgstyret setter opp noen datoer for når ulike etapper og dokumenter i valgkampen skal være klare, mener Aarebrot.
Få referanser til Grønmo
Sampol-professoren peker også på at Team Atakan begynte å angripe Olsens program uten at de hadde sitt eget klart.
– Ved å kritisere Olsen bringer de fokus over på hans politikk, uten at de har sitt eget program klart. Det var en stor feil. Til gjengjeld var Atakans bruk av sosiale medier svært dyktig, og bedre enn Olsens, mener Aarebrot.
– Atakan er en del av Grønmos rektorat, og etter åtte år med Grønmo kan det være at folk ønsker en annen linje. Hvordan har dette virket inn?
– Det var en del sterke krefter som var mot Grønmo, og folk ville muligens prøve noe nytt. Men jeg synes valgkampen til Atakan ble gjort med veldig få referanser til Grønmo. Han gikk ikke ut og agiterte for at han ville fortsette linjen til Grønmo. Atakan virket også litt tryggere enn Olsen når han uttalte seg om saker som utdanning, som han kjenner svært godt etter å ha vært viserektor.
Spent på SiB
Generelt synes Aarebrot at det har vært få konkrete forslag under valgkampen. Men ett av dem er han spent på:
– Dag Rune Olsen sa konkret av han ville gå inn i SiBs styre. Det er et signal på at UiB vil ta større ansvar for studentvelferden. Jeg er spent på om han vil følge det opp, sier valgforskeren.
Valgkamp-organisasjon
– Alt i alt drev Olsen en bedre valgkamp, og jeg har på følelsen at han hadde et større team rundt seg, sier Aarebrot.
Førsteamanuensis Terje Knutsen ved institutt for sammenliknende politikk var kampanjeleder for Olsen, og flere studenter og andre hjalp til i valgkampen.
Forsidefoto: Njord V. Svendsen